Kjære alle trofaste lesere av hagebloggen min!

Nå har jeg bestemt meg!  I 2011 skal jeg slanke meg 15 kilo, trene minst tre ganger i uken, være snillere mot mine nærmeste, verken kjøpe eller spise ferdigmat, holde orden på hjemmekontoret, aldri være på etterskudd med regninger eller bilag, øve på pianoet hver dag, og oppdatere hagebloggen minst en gang i uken!

Det er vel ikke helt sikkert at alle disse forsettene blir gjennomført, men jeg satser i hvert fall friskt i utgangspunktet.

Jeg vet selvfølgelig at det er en dødssynd for en blogger å ta lange pauser. Her på Hageflekken har det vært pause i over tre måneder nå. Og jeg kan bare si: Unnskyld!

Nå forsøker jeg å følge opp nyttårsforsettene, og kaster meg ut i skrivingen igjen.

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om “oppbevaring” av planter. For de fleste av oss handler det enten om planter som ikke tåler særlig frost, og som vi derfor flytter inn om høsten – eller planter vi kjøper i løpet av vinteren og som vi ønsker å beholde videre. “Juleplantene” våre hører selvfølgelig til i den siste kategorien. Fuchsia er kanskje den vanligste i den første gruppen.

Fuchsia-samlere har mange titalls sorter – og noen har flere hundre! Jeg vet ikke hvordan de får plass til vinteroppbevaring…… Selv har jeg bare noen få – men det er morsomt å forsøke å ta vare på dem! I år somlet jeg med å klippe ned og sette mørkt – noen planter ble stående på mitt lille planterom hvor det er vanningsbrett og ekstra lys. En av dem har belønnet meg med en overjordisk vakker blomstring som bare varer og varer. Jeg vet at planten trenger en pause – men greier liksom ikke å sette den i vinteropplag  riktig enda, der den står i all sin blomsterprakt (men med nokså stusselige blader)…….

Et raskt søk på nettet om “vinteroppbevaring” av planter, eller om hvordan vi tar vare på “juleblomstene” gir mildt sagt forvirrende og sprikende råd. Og det er visst ingen grenser for hvor vanskelig det kan gjøres: Først skal det vannes sparsomt eller rikelig, deretter skal det gjødsles lite eller mye eller ikke i det hele tatt, og så skal planten settes lyst og kaldt eller lyst og kjølig eller pottes om til en større potte eller legges mørkt i fuktig torv…….  Huff!

Da er det mye enklere å rett og slett bruke hodet litt: Kombinere sunn fornuft med det lille de fleste av oss vet om plantene våre.

Vi ønsker å holde plantene levende, sykdomsfrie, og legge grunnlaget for ny blomstring – enten det nå er til neste jul eller til sommeren. Da må vi først og fremst sørge for at røttene ikke tørker inn og dør. Og så vet vi jo at jo kjøligere planten har det, jo saktere går livsprosessene. Det betyr at røttene nesten ikke tar opp vann og næring når temperaturen nærmer seg null. Da blir behovet for å vanne veldig lite. Hvis vi ikke har noe rom hvor vi kan holde temperaturen såvidt over frysepunktet, må vi bruke det vi har. Kanskje en isolert utebod eller en kjølig matbod? Eller et “fraflyttet” barnerom? Planten overvintrer glimrende i +15 grader også – men da må vi passe på å vanne litt, for ved den temperaturen er røttene aktive og planten “er våken”. Da må vi også sørge for tilleggslys, og etterhvert litt ekstra næring.

Lys eller mørke? Vi bruker sunn fornuft igjen: Hva vet vi om planter og lys? Vi vet at planter trenger lys for at den prosessen som kalles fotosyntese skal fungere – og at fotosyntesen skjer i de grønne plantedelene, hovedsaklig i bladene. Uten lys, ingen fotosyntese. Uten fotosyntese, ingen plantevekst. Konklusjon: Hvis vi klipper bort de grønne plantedelene har planten det aldeles utmerket i et mørkt rom! Røttene er levende, og sørger for næringsopptak som skal legge grunnlag for ny vekst. Eller røttene er i dvale, hvis temperaturen er ned mot frysepunktet. Planten overlever, og kan sette igang å vokse når den flyttes ut i lyset og får varme og næring.

Mange har opplevd å forsøke å ta vare på juletulipaner eller amaryllis, og så ender det med en ganske sørgelig plante med lange, triste blader – og ikke en blomst i sikte. Tenk på at når løkplanten har blomstret har den brukt opp nesten all den næringen som fantes i løken. Da må løken få ny næring! Da skal den ikke “bruke krefter” på å utvikle grønne blader. Da ønsker vi ikke fotosyntese. Derfor setter vi løkplantene mørkt etter blomstring.  Logisk, ikke sant!

Amaryllisen på bildet har jeg “manipulert” litt: Jeg har gitt den gjødsel med veldig lite nitrogen. (Oppskrift i et senere blogginnlegg!)  Det betyr at stengelen ikke blir så lang, og at planten blir mer kompakt. I all min iver etter å ta vare på denne løkplanten har jeg antakelig gjødslet den for mye: Nye blader gror frem med voldsom kraft! Jeg klipper dem ned, like ved løkhalsen. Tar løken ut av potten og sprer røttene godt, før jeg legger dem i en helt vanlig liten pappeske fylt med en blanding av jord, torv, sagflis, vermulicit og perlite. (Neida, det er ikke nødvendig å bruke alle disse ingrediensene: Det viktige er at substansen er luftig!) På forhånd har jeg dusjet denne jordblandingen så den er jevnt fuktig. Så setter jeg lokket på pappesken, plasserer den så kjølig som mulig – og glemmer den inntil videre. Hvis det kjøligste oppbevaringstedet jeg har holder mer enn sånn cirka +10 grader, må jeg lette på lokket og dusje litt fukt inn på jordblandingen fra tid til annen. Til våren setter jeg pappesken ut i hagen under et tre, tar av lokket og håper at temperatur og fuktighet er “greit”. Neste høst tar jeg løken opp, planter i potte, setter lyst (da ønsker vi masse fotosyntese!), gjødsler godt og regelmessig (vi ønsker en frisk plante!) – og gleder oss til ny blomstring.

Så lenge vi husker på at lys, vann og temperatur er “samvariable” i forhold til plantevekst, greier vi absolutt å overvintre og å ta vare på juleplantene våre på en helt akseptabel måte. “Samvariabel” betyr i denne sammenhengen at jo mer lys plantene får, jo mer vann trenger de, og jo høyere temperatur tåler de. Eller at jo lavere temperaturen er, jo mindre vann og lys trenger de….

Logisk, ikke sant?

Senere på året trenger vi å vite at julestjerner må ha “kortdagsbehandling” for å utvikle de flotte røde bladene. Og etterhvert vil vi lære oss at det er forskjell på tulipanløk: Vanlige løk må utsettes for en kuldeperiode før de kan drives til å blomstre.
Men inntil videre gjør vi det enkelt, og tar vare på plantene våre ved å forstå hva som skjer med dem under ulike temperatur- og lysforhold.

Jeg ønsker alle blogglesere et (litt forsinket) godt nytt år!

En bloggleser  kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.

Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner:  Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast………

Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne – med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får – og spirer allikevel.

Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten.  Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen – kanskje lagt litt ekstra duk over om natten…..  Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen.  Jeg synes det er helt greit å “bare” få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å “dulle” mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig – og er villig til å bruke tid på det.

Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen “riktige” oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger “reglene”!

En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: “Husk at du er sjefen over planta!” Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.

En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å “kvitte meg med” så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet….. 🙂

Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over – og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.

Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et “nærings-kick” nå – så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller “mineralgjødsel”, som produsentene har omdøpt det til). 

Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av “grønt og brunt” materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.

Og nå begynner også planleggingen av “vårhagen” – den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet “Blåveisfamilien” sier Arne Paasche Aasen: “Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!” Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne “samler-eksemplarer” av løkplanter som kommer litt senere……

Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til http://www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en  privat hage.

Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.

Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.

Ikke gjør det!!!

Det vil nesten alltid  være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner!  Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.

Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk – vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.

Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer – uten grobunn for muggsopp.

Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang……   Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.

Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto “på programmet”. Begge urtene er uunværlige i “heksebrygg” for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te – både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.

Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren – hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.

Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen – den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser – den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).

Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus – hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.

Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.

Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret……..

Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!

Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!