Men når jeg lar blikket gli bort fra det som er mest fremtredende, det som først trenger seg på i synsfeltet, er det slående hvor mye “grønt” som befinner seg der nede! Lange “belter” av grønne trekroner. Store områder i grønt, uten et eneste neonlys.
Hotellet jeg bor på har utendørs svømmebasseng i 5. etasje. Jeg går ut av heisen, ut på en betongplatting omgitt av betong-gjerder i ulike høyder, opp en betongtrapp – og kan legge meg ned på en solseng ved bassenget med utsikt til betongvegger i alle fire himmelretninger.
Men på veien til svømmebassenget har noen tatt bryet (og kostnaden) med å sette opp en rad med svære (betong)potter, beplantet med grønne trær av en sort jeg ikke kjenner. De står der, fullstendig malplassert, midt i all betongen.
Noen må ha følt et behov for noe “levende” midt i betongjungelen – og gjort noe med det.
Jeg våger påstanden at folks behov for planter er grunnleggende og fundamentalt……… 🙂