av

Markompost – enkelt og nyttig

I dag fikk jeg endelig somlet meg til å tømme markompostbingen min. Det er tre måneder siden sist. Tre måneders matavfall er blitt til 5 liter næringsrik, levende kompost – helt uten anstrengelse eller innsats fra min side og aldeles kostnadsfritt. Markompost anbefales på det sterkeste!

Fem liter flott plantenæring laget av noen ukers husholdningsavfall  – takket være flittige, arbeidssomme mark. Enklere blir det ikke!

Jeg må tilstå at jeg var litt skeptisk da jeg anskaffet markompost første gang. Først og fremst var jeg redd for at det skulle lukte vondt. Dernest var jeg nok litt redd for «rømte mark» – jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i småkryp……  Og så var jeg redd for at det skulle være mye jobb, og vanskelig å reise bort.

Alle mine bekymringer er gjort grundig til skamme!

Når det gjelder lukt, har jeg i dristige perioder eksperimentert litt – men hittil har jeg bare greid å få markomposten til å gi fra seg ubehagelig lukt en gang: Det var da jeg fóret markene med rekeavfall etter et selskap på 9 personer. Da ble rett og slett matmengden for stor, og markene greide ikke å spise unna før avfallet begynte å lukte. Men rekeavfall eller 3-4 personer går helt greit.

Rømte mark har jeg aldri opplevd – hvorfor skulle de forresten rømme fra matfatet? Ikke mange dyr gjør det……

Særlig i vintermånedene har jeg funnet ut at markompostering er et veldig godt alternativ til kompostering i varmkompostbinge ute. Jeg opplever at varmkomposten stanser opp flere ganger i løpet av vinteren: Oftest fordi jeg ikke har «matet» den regelmessig nok, og da blir det rett og slett så kaldt at prosessen stopper opp. Så må jeg til med sukkervann og/eller rekeavfall, og styre og stelle litt i noen dager til jeg får den igang igjen – og etter noen uker stanser den gjerne opp igjen. Derfor synes jeg varmkompostbingen fungerer best vår, sommer og høst.  Dessuten har jeg aldri greid å «time» varmkomposten sånn at den er passe omdannet til at jeg kan bruke den til de småplantene jeg aler opp inne.

Mates hver dag – eller hver måned

Jeg har lest at markene trives best med å bli matet hver eller annenhver dag. Mine marker har vist seg å være usedvanlig tolerante overfor mine manglende rutiner: Innimellom får de litt mat hver eneste dag, vanligvis får de en litt større mengde en gang eller to i uken – og noen ganger har jeg vært bortreist i så mye som fem uker. Såvidt jeg kan bedømme trives de utmerket med under alle disse «foringsregimene».

Jeg har valgt å plassere markompostkassene på planterommet, under et bord. Der er temperaturen nokså grei hele året, det er kort vei fra komfyr og kjøkkenbenk – og det er praktisk å ha den der jeg skal tømme og bruke komposten.

Oppbyggingen av en markompostbinge er veldig enkel: Noen kasser med nettingbunn settes oppå hverandre, og så man må sørge for at den væsken som samler seg i bunnen kan dreneres ut. Selv valgte jeg å kjøpe en ferdig «binge», med flere kasser. Kompostmark kan man kjøpe på nettet eller i butikker som selger fiskeutstyr. Alt som trengs i tillegg er noen aviser og regelmessig tilgang på kjøkkenavfall – en ressurs de fleste av oss har alt for mye av, og har dårlig samvittighet for når vi kaster.

Jeg valgte å kjøpe en markompostbinge av denne typen. Den fungerer helt greit. Det finnes mange andre typer og det burde ikke være noen stor sak å bygge en selv. 

Alle planter liker markompost
Den væsken som dannes i bunnen av markomposten er næringsrik og flott å bruke til vanning. Selve kompostmassen er godt omdannet og kan brukes til alle planter. Noen steder har jeg lest at markompost egner seg bedre til potteplanter enn til hageplanter – angivelig fordi den er såpass godt omdannet at næringsverdien er lavere enn i annen kompost. Selv bruker jeg markomposten til alle planter som trenger et næringstilskudd, og har bare gode erfaringer.

Om våren bruker jeg mesteparten av markomposten til småplantene som jeg sår: Jeg pleier å så i ganske store potter (av ren latskap: da slipper jeg å prikle så mye), og disse pottene fyller jeg gjerne opp med 1/3 markompost nederst, 1/3 vanlig plantejord (økologisk!), og 1/3 såjord. På den måten får de første, spede planterøttene den lette jorden de trenger, og får gradvis mer tilgang på næring etterhvert som planten vokser.

Her har markene fått et lag med makulert papir fra hjemmekontoret, litt grønnsaksrester og litt brukt husholdningspapir.  Festmåltid!
Så dekkes herligheten til med et par lag fuktet avispapir (jeg syntes det passet godt med Nationen!)…..

……og etter noen uker er det hele omdannet til flott, næringsrik kompostjord. Er det ikke fantastisk?

av

Om plantelys og planter og lys og litt om "daglengde"

Jeg tenkte kanskje noen kunne være interessert i å vite litt mer om planter og lys? Litt tørt stoff, kanskje – men forhåpentligvis også litt nyttig…….. Hvis vi skal ale opp planter inne må vi gi tilleggslys. Punktum. Det finnes unntak. Men vi hobbydyrkere liker jo å så mange forskjellige planteslag og sorter: Grønnsaker, krydder, sommerblomster i flere varianter – og da trenger vi mer og «annerledes» lys enn det vi vanligvis bruker hjemme.

Riktig frekvens

Det første som er viktig å vite er at det lyset som brukes i plantenes fotosyntese har bølgelengder som ligger innenfor området 400 til 700 nanometer (nm). Ofte markedsføres slike lys med at de «ligner dagslys», men man bør uansett dobbeltsjekke at bølgelengden ligger innenfor dette området. Alle som forhandler lyskilder skal kunne opplyse hvilken frekvens de ulike pærene/rørene har – det er bare å spørre! Hvorfor er dette viktig? Enkelt sagt fordi plantene «bruker» lys med ulik bølgelengde (og dermed ulik farge, slik vi oppfatter det) på forskjellig måte. For eksempel er rødt lys ofte avgjørende for frøspiring, mens blått lys kan påvirke plantens formdanning.

Men det holder ikke bare å sørge for at lyset har den riktige sammensestningen (bølgelengden): Det må også være nok av det! Nå er det sånn at ulike planter har forskjellig lysbehov. Men for våre hobby-dyrkingsformål kan vi bruke en tommelfingerregel som sier at vi bør gi plantene våre minst 5000 Lux, som er målet på lysmengde pr. areal.  Kan vi få til mer lys er det bra: Plantene kan nyttigjøre seg både det dobbelte og tredobbelte (og mere til) av denne lysmengden. Med andre ord: Jo mere lys, jo bedre!

Ørlite realfag:

Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen.

Sparepærer

En sparepære på 20W oppgis å gi en lysmengde på ca. 950 Lumen. Hvis vi har f.eks. 3 miniveksthus stående på et bord eller i en hylle, tar de kanskje opp et areal på ca. 0,5 kvadratmeter. Det betyr at sparepæren på 20W gir plantene en lysmengde på 950 lumen x 0,5 m2 = 1900 Lux. Det er med andre ord altfor lite i forhold til minimumet på 5000! Vi bør ha minst tre slike pærer til et planteareal på 0,5 kvadratmeter, for at plantene våre skal få nok lys. Da kommer vi opp i 5700 Lux, noe som er forholdsvis akseptabelt.

Sparepærer gir godt plantelys, men vi må ha mange av dem for at plantene skal få nok: 
Minst tre 20W-pærer til 0,5 m2 – gjerne dobbelt så mange!

Det markedsføres «plantelys» som består av to lysrør på 18W hver. Ett slikt armatur vil gi oss i overkant av 2000 Lumen, og dermed nesten 5000 Lux på 0,5 m2. Med andre ord: Helt på grensen av hva som trengs. Jeg ville definitivt supplert med etpar sparepærer! (Egentlig ville jeg unngått denne løsningen: Den er uforholdsmessig kostbare i forhold til effekten. Mye bedre å investere noen hundrelapper til, og få lysrør med større effekt!)

De lys-løsningene vi velger er selvfølgelig både avhengig av hvor god plass vi har og ikke minst av lommebokens størrelse. Selv bruker jeg både lysrør, natriumlamper og sparepærer.

Natriumlamper

Natriumlamper (høytrykks) er de «gammeldagse» drivhuslampene – de koster litt i innkjøp, men er veldig effektive hvis man aler opp planter på et areal som er større enn noen hyller eller bord: Hver lampe har en lysmengde på ca. 55.000 lumen – det gir nok lys til å dyrke småplanter på hele 10 m2 fra én lyskilde.  I  f.eks. et lite hobbyveksthus på 10-12 m2 gir en slik lampe, sammen med dagslyset, veldig gode vekstvilkår. Ulempen med dem er at de er relativt kostbare i innkjøp (1500-2000 kroner), og at de avgir ganske mye varme. (I et uoppvarmet hobbyveksthus kan det være en fordel: Man får den lille tilleggsvarmen som trengs fra lampen, og slipper utgifter til ekstra oppvarming. Men obs. obs: Hvis lampen ikke står på hele døgnet – og det bør den ikke – må vi sette på litt varme om natten).

Natrium høytrykkslamper er en tradisjonell veksthuslampe. Den gir flott plantelys, og varmer opp hobbyveksthuset i tillegg. Brukt inne må vi passe på å holde lav temperatur i rommet, fordi lampen avgir så mye varme. Den må henge høyt over plantene: Nesten 1,5 meter. 

Lysrør

Fordelene med lysrør (Hvite! Husk fargespekteret: 400-700 nanometer) er at de kan henge veldig nær plantene, fordi de avgir lite varme – dermed går lite lys tapt. Men det er viktig å huske på at vi må ha lysrør med skikkelig effekt: Jeg bruker armaturer med 2 x 58W – det gir ca. 10.000 Lumen. Et slikt armatur montert over en hylle som er ca. 2 meter lang og 40-50 cm bred gir plantene 10.000 Lux – det er kjempebra!  Det fungerer godt å henge slike armaturer i en hylle: Da kan man ale opp planter i minst tre høyder f.eks. i et kjellerrom, og får effektiv arealutnyttelse og godt lys.

Her har jeg hengt opp lysrør i tre «etasjer» i en Ivar-hylle fra Ikea 
(fikk bare med to etasjer på bildet….).
 Det gir godt plantelys og god plassutnyttelse.

Det kan også være greit å vite at en skikkelig rengjøring av de rørene/pærene man har kan ha stor effekt på lysmengden til plantene: I min lærebok fra gartnerskolen står det at tapet av lys på grunn av støv og skitt på lampene kan være så stort som 30%. M.a.o: Frem med støvklut og grønnsåpe!

De fleste planter liker 8 timers søvn – akkurat som oss

Hvor lenge skal lyset stå på? Huff! Det er absolutt ingen grense for hvor komplisert svaret på det spørsmålet kan være!! Profesjonelle plantedyrkere må forholde seg til begreper som obligate kortdagsplanter, kvantitative langdagsplanter, dagnøytrale planter, kort-lang-dagsplanter og dessuten vite at noen planter er langdagsplanter ved høy temperatur og dagnøytrale ved lav temperatur – og mye mer……. Men for vårt bruk tar jeg sjansen på å si at de fleste plantene vi dyrker hjemme/inne for å plante ut i hagen senere «liker» god belysning i 15-16 timer pr. døgn. Med andre ord: Ca. 8 timers «søvn» – omtrent som oss.

av

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen – selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja – og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel – helt til jeg starter beskjæringen.

Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter – og min siste ambisjon: Potteskjulere.

Vi har ny, stor terrasse – som jeg selvfølgelig gjerne vil «møblere» med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast – de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre «remser» av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:

Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal «skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk – for sikkerhets skyld.
Resten av «avskjæret» bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å «tette igjen» en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da………..
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg – fordi det er så innmari gøy å holde på med.

av

Det skjer noe, under snøen og isen….

Dette er den tiden på året hvor vår (i alle fall min) evne til å tenke positivt blir satt på prøve. Noen av oss har kanskje allerede sådd de første pottene med urter, stauder eller grønnsaker. Dagene er uomtvistelig lengre. Det går absolutt mot lysere tider. Og allikevel er alt fortsatt stivfrossent og iskaldt og fullstendig uten tegn til liv eller vår.

Da er tiden inne til å lese «Blåveisfamilien» av Arne Paasche Aasen enda en gang. Et dikt som gir håp og varme og inspirasjon og fremtidstro!

BLÅVEISFAMILIEN

Selv trangsynte tvilere tror almanakken,

dens budskap har aldri vakt splid eller strid.

Og melder den mai, – ja, så kaster de frakken,

…for så vidt så er de i pakt med sin tid.

I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det

så kom den vel kanskje i juni en gang…

Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det

til inntekt for noe jeg vil med min sang.


Den grodde bak snøen før solen fikk tid til 

å gjøre de selsomme undre den kan.

Den drømte om alt det vår verden skal bli til

den er pioneren i løftenes land!

I pakt med sin tid er å komme før tiden,

før bordet er dekket og allting er gjort.

Hver nølende tviler som melder seg siden

skal likevel ikke bli jaget på port.


Men eier du motet og varmen og viljen-

og eier du troen som dreper hver tvil,

da er du en slektning av blåveisfamilien

da varsler du våren i mars og april.

Da gir du deg slett ikke tid til å spørre

om vinden som blåser er syd eller nord.

Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?

Den stod under snøen og visste: Jeg gror!


Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier

for alt som er vakkert og godt i vår sjel

Ja, si det til folket på gater og veier

før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.

Og husk, kjære venner, når markene våres

selv der hvor kanonene spydde sin skam,

at vel kan all skapningen skjendes og såres

men se hvor den atter står levende fram!


Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer 

når bare det skapende liv slipper til…

Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,

det glitrer i solstrålers lekende spill.

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,

tross alt seirer livet som grønnes og gror.

Og er du en slektning av blåveisfamilien

så har du en gjerning å gjøre på jord!



av

Nå pakker vi ned hagene våre…….

Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført – og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer…. Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!

Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år:  En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet…..

Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker…..

Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer: 

Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres……. Hittil har jeg gjort klar noen såbrett – lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være «vitenskapelig» og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut – og så inn igjen på senvinteren.

Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå – og de neste månedene – og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn……) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.

Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig – men det tar tid! Et helt «barnebed» med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem….? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt «endelige» sted – huff……

I år har jeg for første gang «vinterisolert» det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.

Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et «vinterhus» rundt plantene ved å «tape» sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.

Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver – og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.

Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile – gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger «lokk på» isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.

Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor – og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars – tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen – så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.

Spennende å se om det funker!

av

Ryllik: En super nytteplante!

Ryllik er en super «hagehjelper». Fra gammelt av ble den kalt «plantelegen», og i mange urtebøker står det at det betyr «planten som læger» – med andre ord en medisinplante. Og det er den absolutt! Den er uunnværlig i husapoteket!  Men jeg lurer allikevel litt på om ikke dette gamle navnet «plantelegen» like gjerne kan bety «den som læger planter»?  For det gjør den!

For noen år siden plantet jeg inn noen ryllikplanter under en solbærbusk som var over 20 år gammel, og bare produserte en håndfull solbær i året – til tross for skikkelig beskjæring og gjødsling. Neste sommer hadde busken fått ungdommen tilbake, og var tung av svære bærklaser……

Så ble jeg stadig mer plaget av meldugg på jordbærene – og det inntraff stadig tidligere. Jeg stakk ganske mange hvitløksbåter ned i jordbærsengene, og plantet inn ryllik langs sidene. Har aldri hatt meldugg siden………..

Et ungt (fire år gammelt) kirsebærtre sto for fall: Det kom ikke et eneste bær på to år. Jeg plantet kamille og ryllik på et ganske stort område rundt stammen. Året etter bungnet det av nydelige, søte kirsebær…….

Ryllik i sprøytevann
Forskere har funnet ut at ryllik utsondrer et rotsekret som virker positivt på nærstående planter. En teori er at dette sekretet gjør det lettere for plantene å ta opp næring. En annen teori er at sekretet avskrekker jordboende, skadelige nematoder. Uansett hva som er forklaringen: Ryllik er en mirakelplante for hagevekstene våre! Jeg bruker den stadig i sprøytevann mot skadeinnsekter. Akkurat nå er det kommet mye lus på rosene. Da er sprøytevann laget av ryllik, brennesle, kjerringrokk og burot godt å ha!

Oppskriften er enkel: Oppklipte plantedeler fylles i en beholder, kokende vann helles over, «brygget» får stå og trekke i noen timer før plantedelene siles fra – og så sprøytes det direkte på de angrepne plantene.

En annen anvendelse i hagen er som koppertilskudd: Ryllik inneholder mye kopper. Hvis du har sandjord, siltjord eller myrjord –  eller områder i hagen med lav pH – er det lurt å vanne med ryllikvann et par ganger i sesongen, så forebygger du koppermangel. Jeg vanner surjordsbedene med ryllikvann vår og høst – sånn for sikkerhets skyld. Enkelt og gratis plantevern!

Ryllik – Achillea millefolium – finnes nesten over alt. Har du plen, har du garantert ryllik!

I tillegg til å være en super «plantelege» er ryllik en utrolig anvendelig nytteplante både i mat, i husholdningen, for husdyr, i hudpleie – og selvfølgelig til husapoteket.

Hele planten kan brukes – men i matlaging bruker jeg bare blad og blomst. Den smaker bittert og litt pepperaktig, og må brukes sparsomt. Det er nok riktigere å kalle den en krydderplante enn en salatplante. Smaker nydelig i eggeretter (omelett og eggerøre) og supper.

Jeg bruker ryllik i noen egenkomponerte dressinger som jeg får mye ros for – her er et par oppskrifter:

Ryllikdressing til svinekjøtt
1 lite beger yoghurt naturell blandes med en halv pakke majones. 3-5 ryllikblomster og en liten håndfull ryllikblader hakkes og has i, tilsett litt salt og sukker (eller stevia) og sett i kjøleskapet minst en halvtime før servering.
Smaker nydelig til f.eks. kokt skinke, sommerkoteletter og kokte grønnsaker!

Ryllikdressing til kokt og stekt makrell, spekesild og røkt ål
1,5 dl. yoghurt naturell, 1,5 dl rømme og 1,5 dl stivpisket kremfløte blandes med like deler hakket gressløk og hakkede ryllikblader (ca en håndfull av hver). Tilsett saften av en sitron og en spiseskje revet sitronskall, og la stå kjølig før servering.

Hvis gressløken erstattes med koriander, blir denne dressingen perfekt både til svinekjøtt og kylling.
Til kylling er det dessuten lekkert å erstatte sitron med lime, og tilsette ørlite honning.

Ryllik i husapoteket
Friske ryllikblader lindrer effektivt svie og kløe fra innsektstikk og brennesle-kontakt. Greit å vite hvor de vokser i hagen, så man kan ta dem i bruk når man trenger det!

Hudvann av ryllik er flott mot både kviser og bleieutslett – og har vært redningen for mange fortvilte tenåringer og småbarnsforeldre. Og siden ryllik er blodstillende og sårhælende er det lurt å ha en flaske ryllikvann stående på badet – så har husets herrer et hjelpemiddel hvis barberingen plutselig «skjærer seg».

Som om ikke dette er nok: Nå er tiden kommet for å sanke og tørke ryllik til vinterforsyningen. Den er svettedrivende, betennelseshemmende, desinfiserende, sårhælende og krampeløsende – blant annet. Som revmatiker inntar jeg jevnlig ganske store doser ryllik-te, søtet med honning – og synes det lindrer betente ledd og muskler.

Hvis man har små barn med magevondt er rylliktinktur noe av det beste man kan ty til: Fyll ryllikblader og -blomster på et glass, hell vin (rød eller hvit) over så det dekker, og la «brygget» trekke i 6-8 uker. Sil fra plantedelene og hell tinkturen over på mindre flasker, helst med dråpeteller. 5-10 dråper i et glass lunkent vann tilsatt litt sitron og søtet med honning 4-6 ganger daglig er en god «gjennomsnittsdose» for barn – som oftest er «magevondtet» over på under et døgn med denne behandlingen.

Når vi i tillegg vet at ryllik beskytter mot hekser, ondskap og trolldom og dessuten kan brukes i spådomskunst – ja, da er det bare en ting som gjelder: Ut og plukke ryllik! 🙂

av

En ny fase

Jeg blir aldri lei av å minne både meg selv (og alle som gidder å høre på) om at planter (og hager) er i stadig forandring. En hage er en prosess. Akkurat nå er min hage på vei inn i en ny fase: Fra overdådig løkblomstring til noe roligere, mer avdempet. Det kjennes godt og riktig.

De eneste løkblomstene som fortsatt står i full blomst, er forskjellige sorter Allium




Nå står peoner og stilkroser i knopp, og noen buskroser blomstrer. Et par storkenebb og valmuesøstre – og selvfølgelig akeleiene – utfolder seg stadig mer, og tidligblomstrende klematis begynner å vise seg. 


Veksthuset er i en litt annen fase enn hagen: Der begynner det å bli altfor fullt. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med å potte om og sette ut – det har dessuten vært for kjølig om natten til at jeg har tatt sjansen på å ha tomater ute.

For tre uker siden tok jeg dette bildet i veksthuset. Dette ser da ganske ordentlig og skikkelig ut?  
Men det var da…….:-)


Nå er det nesten ikke fremkommelig: Agurkplantene til høyre på bildet når opp til taket, og alt som står på hyller er tvunget til å vokse utover istedenfor oppover……  (Nei, jeg har ikke tatt bilde av villnisset!)

Men jeg potter om noen planter hver dag. Bærer ut og inn igjen. Setter noen ute på varme steder med bobleplast rundt eller fiberduk over om natten. Støtter og binder opp, kniper og steller, sprøyter og gjødsler med ugressvann – og prater med og synger for….. 🙂  Forleden oppdaget jeg noen udyr på en av chilli-plantene – gjett om den ble båret raskt ut og vekk! De andre ble sprøytet med en blanding av reinfann, skvallerkål og grønnsåpe, og – bank i bordet – det ser ut til å ha gått bra.

Nå har jeg rett og slett tatt meg fri fra hagen i et par døgn, og reist til fjells. Her er jeg mukk alene med to hunder (og noen trillioner knott) som selskap og skal gå turer, få skrevet og jobbet litt, puste inn masse frisk fjelluft og rett og slett ha en ørliten pause. 
Det fungerer som en nyttig påminnelse om at haging er noe jeg driver med fordi jeg synes det er gøy – ikke fordi jeg må. 








av

To mål større hage!

Vel – overskriften lyver litt (som alle overskrifter) – men omsider ser det ut til at grunnen har sluttet å synke på den delen av tomten som ligger nord for huset, og dermed kan vi faktisk starte å planere og «ordne»!

Det er på høy tid. Da vi flyttet inn her var den nordre delen av tomten naturtomt, med en dyp kløft med vegetasjon på begge sider og en bekk i bunnen av kløften. Da ny skole skulle bygges ble veien langs vår nordgrense hevet med flere meter, slik at kløften ble enda dypere og brattere – og vanskeligere tilgjengelig og med masse mere mygg….. Så vi takket ja til et tilbud fra kommunen om å fylle opp kløften, og planere ut. Det ble en katastrofe: Fyllmassen viste seg i ettertid å inneholde masse plast og kjemikalier – og entreprenøren hadde åpenbart aldri hørt om drenering. Det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning her: Grunnen har sunket ned og inn med 30-50 centimeter i året.  På store områder har dessuten alt jeg har plantet og sådd dødd pga. kjemikalier og gift i jorden.

Nå har det gått 10 år siden gjenfyllingen, og vi tror innsynkingen har stanset. Dessuten tror vi at vi har gravd opp det meste av plast og søppel, og at kjemikaliene stort sett er borte. Jeg har sådd ettårige planter litt sånt «rundt forbi» de siste årene for å teste jorden, og nå ser det lovende ut.

Så nå er vi igang! Med store planer! (Det er jo som oftest ikke planer det er mangel på…..). Her skal bli urtehage i en halvsirkel på et platå, omkranset av hekk av aronia og rogn – og «skjermet» helt nederst med en hekk av løpstikke. Mye mer frukt og bær – og to arealer avsatt til kjøkkenhage. Opptil flere skråninger,  hvorav minst en skal bli et steinbed med aromatiske urter. En bålplass med faste sitteplasser skal anlegges, og så må jeg lage en planteplan for et bed som allerede er anlagt under en gammel syrin: Kjempestort, i U-form, med masse vann fra en lekk takrenne og hovedsaklig i skygge……. En spennende utfordring!

Urtehagen skal anlegges på den lille «høyden» hvor grantreet står. Her skal jeg fylle opp, sånn at når man kommer gående rundt hushjørnet på bildet havner man midt inni en «urteverden»: En halvmåneformet beplantning med tett hekk rundt.

Nedenfor urtehagen har jeg plass til en liten kjøkkenhage, og mye frukt og bær. Her har grunnen sunket ganske mye, så det blir en stor jobb å fylle ut og planere.

Langs grensen i nordøst har vi store ambisjoner: En bålplass – godt integrert med skogstomten ved siden av; En stor kjøkkenhage , og en hyggelig sitteplass. Det krever bare litt arbeid……


…og her er min sønn Øyvind i gang, i leid minigraver. Graveren er leid inn for to uker. Men neste søndag reiser Øyvind på ferie, og jeg må både grave og planere alene…… Er litt spent på hvor effektivt det blir! Forhåpentlig greier jeg å moblisere noen gode hjelpere. 

På øst-, sør- og vestsiden av huset er vi ferdige med anleggsvirksomheten. Der består arbeidet nå i vedlikehold, og det vi har fått til av «anlegg» inviterer til kreativitet når det kommer til utnyttelse og beplantning.  Det skal bli veldig godt å få på plass struktur og «rammeverk» på resten av tomten også!

Det har tatt lang tid og krevet mye arbeid, men her på forsiden av huset er vi liksom «ferdige»- i alle fall for en stund……

av

En tulipanoverraskelse

Jeg har aldri hatt rosa og hvite rembrandt tulipaner før – de er ganske lyse og svakt stripete. Men se om etpar av dem ikke har gjort et aldri så lite sidesprang i utviklingen: Lurer på hva dette kalles på botaniker-språket? Et kronblad som springer ut av stengelen? Eller et stengelblad med farge som kronbladene? Eller noe helt annet? Morsomt er det i hvert fall!

av

Eksamenstid?

Vel, kanskje ikke helt. Men det er i alle fall nå vi ser resultatene av løkplantingen i fjor høst. Det er alltid spennende! Fungerer fargene sammen? Blomstrer løkene på det tidspunktet vi planla for? Er høydene sånn som vi trodde, eller har vi «bommet» og fått høye tulipaner i fremkant av bedet og de mindre bakerst?

I flere år har jeg ønsket meg et bed med løkplanter i lysende, varme oransje-farger. Hvert år har jeg blitt litt skuffet: Fargen på bildene stemmer ikke – en tulipan som ser knall-oransje ut på bildet viser seg å gå over i lilla- eller rosa-nyanser. «Oransje»-bedet mitt har ofte blitt et ganske kjedelig bed hvor tradisjonelle røde og gule farger har dominert. Men i år fikk jeg det omsider til! Et nesten selvlysende bed, som står der og gløder! Er det ikke vakkert?

Til høsten vil jeg ta meg råd til å plante inn noen keiserkroner i midten av bedet – det tror jeg blir kjempelekkert!

En annen samplanting jeg var spent på var denne: En fylt narciss med laksrosa midt sammen med en matt gul tulipan med rosa sjatteringer. Jeg var ikke en gang sikker på om de kom til å blomstre på samme tid! Men det gjør de – og dette synes jeg er skikkelig lekkert. Dessuten dufter det deilig…….

Å sitte her midt i blomstringen er fantastisk og inspirerende og kontemplativt og fyller meg med takknemlighet. At noen løk, satt ned i jorden om høsten, kan gi så mye glede……!

Omtrent på denne tiden, midt under blomstringen, skuffer jeg rikelig med kugjødselkompost rundt løkplantene. Og strør godt med benmel rundt i bedene. Etter blomstringen får løkplantene stå og visne ned. Da er det viktig at de dekkes av stauder – ellers blir bedene ganske bedrøvelige. Jeg har mye roser i mine løkbed. De vokser og gror, og dekker ganske snart visnende tulipanblader. Legg til noen riddersporer, en peon eller to, løytnantshjerter, heucera og forskjellige sorter storkenebb – som er noen av de staudene som vokser seg store tidlig og fyller godt i bedene – så kan løkplantene få stå og visne ned i ro og mak uten at bedene ser ut som en blomster-kirkegård. En ny runde med benmel om en måneds tid (denne gangen ganske mye!) – så er blomstringen sikret for neste vår. Helt uten å grave opp løk og oppbevare dem og plante dem på nytt.

Noen av løkplantene på bildet er 10 år gamle……