Om ulydige frø

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder “oppskriften” på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet “vet” hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt – og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering” er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles “frøhvilen” oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme – eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter “varmstratifisering” på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det “kaldstratifisering” – men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller “stratifisering”. Formålet er uansett å “vekke” frøet – bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser – vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose – Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet – og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er “Pink Beauty” – vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to – så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:

En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen! 
Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.
Planer……
I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen “avling” av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte “ordne og fikse” hjelp til vanning og lys og temperatur…..
Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante. 
Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen…….

Vinterherdige sommerblomster – eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre – og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er “ettårige planter” planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil “sommerblomster” og “ettårige planter” være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan “sås direkte”: Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint – men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm – og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige – i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten – men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og…. osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 
Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:
Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 
Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 
Men vi kan jo både prøve og drømme…..

Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling – men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak…… Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange “oppskrifter” på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys….. Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne – kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt “endelige” bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!