Om ulydige frø

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder «oppskriften» på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet «vet» hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt – og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering» er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles «frøhvilen» oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme – eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter «varmstratifisering» på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det «kaldstratifisering» – men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller «stratifisering». Formålet er uansett å «vekke» frøet – bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser – vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose – Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet – og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er «Pink Beauty» – vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to – så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:

En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen! 
Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.
Planer……
I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen «avling» av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte «ordne og fikse» hjelp til vanning og lys og temperatur…..
Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante. 
Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen…….

3 tanker om “Om ulydige frø

  1. Ja sånn er det med alt som lever, det er ikkje alltid at oppskrifta vi har laga passar. Det er ekstra kjekt når det kjem spirer på det som eg har styra litt med, men når stratifiseringa på frøet er 24C om dagen og 5C om natta, då er det formykje forlangt for meg. No har eg sett potta i glaskarmen mot syd og så håpar eg at sola om dagen og månen om natta klarar å vekkje dei små. Det var ei grei oppskrift du hadde laga her.

  2. Mari Anne: Ja, absolutt – det var jo hele poenget mitt:-) Men det bør nok sies at "regler" (eller anbefalinger) om f.eks. stratifisering i hovedsak er laget for profesjonelle dyrkere – og jeg ville neppe tjent særlig mye på å dyrke juleroser for salg hvis jeg ikke kuldebehandlet frøene.Else: Jeg frustreres også over anbefalinger og "oppskrifter" som gir inntrykk av at plantedyrking er en eksakt vitenskap – for sånn vet vi jo alle at det ikke er! Som regel spirer jo frøene "åkke som"……. Tålmodighet og tid kan ofte kompensere for nøyaktige temperaturvariasjoner: Jeg pleier å sette potter som ikke har spirt ut i løpet av sommeren og glemme dem til neste vår. Ganske ofte opplever jeg til min store overraskelse vekstkraftige spirer lenge etter at jeg egentlig har gitt opp. (Da er utfordringen å ha merket pottene skikkelig – vannfast tusj på trepinner holder ikke to vintre!) Lykke til med de "kresne" frøene dine! Jeg er veldig nysgjerrig på hva det er…… 🙂

Legg inn en kommentar