En ny fase

Jeg blir aldri lei av å minne både meg selv (og alle som gidder å høre på) om at planter (og hager) er i stadig forandring. En hage er en prosess. Akkurat nå er min hage på vei inn i en ny fase: Fra overdådig løkblomstring til noe roligere, mer avdempet. Det kjennes godt og riktig.

De eneste løkblomstene som fortsatt står i full blomst, er forskjellige sorter Allium




Nå står peoner og stilkroser i knopp, og noen buskroser blomstrer. Et par storkenebb og valmuesøstre – og selvfølgelig akeleiene – utfolder seg stadig mer, og tidligblomstrende klematis begynner å vise seg. 


Veksthuset er i en litt annen fase enn hagen: Der begynner det å bli altfor fullt. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med å potte om og sette ut – det har dessuten vært for kjølig om natten til at jeg har tatt sjansen på å ha tomater ute.

For tre uker siden tok jeg dette bildet i veksthuset. Dette ser da ganske ordentlig og skikkelig ut?  
Men det var da…….:-)


Nå er det nesten ikke fremkommelig: Agurkplantene til høyre på bildet når opp til taket, og alt som står på hyller er tvunget til å vokse utover istedenfor oppover……  (Nei, jeg har ikke tatt bilde av villnisset!)

Men jeg potter om noen planter hver dag. Bærer ut og inn igjen. Setter noen ute på varme steder med bobleplast rundt eller fiberduk over om natten. Støtter og binder opp, kniper og steller, sprøyter og gjødsler med ugressvann – og prater med og synger for….. 🙂  Forleden oppdaget jeg noen udyr på en av chilli-plantene – gjett om den ble båret raskt ut og vekk! De andre ble sprøytet med en blanding av reinfann, skvallerkål og grønnsåpe, og – bank i bordet – det ser ut til å ha gått bra.

Nå har jeg rett og slett tatt meg fri fra hagen i et par døgn, og reist til fjells. Her er jeg mukk alene med to hunder (og noen trillioner knott) som selskap og skal gå turer, få skrevet og jobbet litt, puste inn masse frisk fjelluft og rett og slett ha en ørliten pause. 
Det fungerer som en nyttig påminnelse om at haging er noe jeg driver med fordi jeg synes det er gøy – ikke fordi jeg må. 








Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor.  Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter – og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid «behersket meg» når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen – og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer…..

I år har jeg det «roligere» når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden – og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket – flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt «rundt forbi» på hele området – men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er  på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer – og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år – og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili – og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som «avskrekker» mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende – men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene «krefter» på rotutvikling – og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking – så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd.  Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller «fiskepepper»: En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig – og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging – og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig – både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober…….. Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater…….  den som bare hadde et større veksthus…..! Et «prosjekt» som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost…….

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes – og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen – skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

…og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok…..

‘Artist’ heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper – det kommer stadig flere – hører til i viridiflora-gruppen. 
 

Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet……

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging……

Vi har mye å glede oss til……!
Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.
 

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille «sløret» av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring.  Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende – og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring.  Små løk pleier ikke å få egne «voksehull» her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde,  legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over.  Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år. 
Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!

Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel – og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned