Så frø

av

Har du begynt å så?

Det aller beste med «haging» er at det er faktisk ingenting vi verken MÅ eller BØR. Akkurat nå renner blogger og Facebook-grupper over av råd om hva som bør/MÅ sås når. Er det lov å si at jeg er lei av sånne «absolutte» påstander? Jeg synes det er både bortkastet og tullete å påstå at f.eks. chili MÅ sås i januar. For det er jo ikke riktig!

Neida, du MÅ ikke så chili i januar. Du kan godt vente til juni, hvis det passer bedre!

Det viktigste vi bør vite om frøene vi sår, er det som på «gartnersk» heter «kulturtiden». Det er som oftest tiden fra frøene spirer, til planten er klar for høsting. Og denne kulturtiden varierer aldeles vilt, avhengig av hvilken sort vi har valgt. Hvis vi fortsetter chili-eksemplet, kan du lett finne sorter med en kulturtid på 3 måneder. Men de fleste chilisortene bruker 4-5 måneder på å produsere moden frukt, og noen trenger enda lenger tid. Så, regel nummer 1: Ikke heng deg opp i «såtid», sjekk kulturtiden! Du kan fint så en chili-sort med tre måneders kulturtid i juni – den blir bare ikke høsteklar før i oktober.

Og så er det viktig å huske på at den kulturtiden som opplyses på frøpakningene, forutsetter «ideelle forhold». Det er de forholdene profesjonelle dyrkere med profesjonelt utstyr kan gi plantene. Vi hobbydyrkere kommer ikke i nærheten av dette, selv om vi har investert i plantelys på kjøkkenbenken eller vifteovn i drivhuset! Basert på ganske mange års erfaring, pleier jeg å legge til ca. 20% på den opplyste kulturtiden. Hvis frøposen sier at det tar 18 uker fra spiring til høsting, regner jeg med at det tar ca. 22 uker i drivhus hos meg.

Hvis vi snakker om frø som skal sås ute, blir marginene og usikkerheten enda større: Da kommer vær og vann og temperatur og jordas beskaffenhet og gjødslingstidspunkter og -mengder og mye annet inn i bildet. Konklusjon: Det er bare profesjonelle dyrkere som kan greie å planlegge høstetidspunktet med ganske stor nøyaktighet. Vi andre må rett og slett dytte noen frø eller småplanter i jorda, og glede oss til resultatet!

Men én ting har jeg lært, gjennom mange år med grønnsaksdyrking og prøving og feiling: Det viktigste er faktisk å ta utgangspunkt i hva og hvor mye familien faktisk spiser og hvor stor oppbevaringskapasitet som finnes, og begrense såingen til et fornuftig omfang i forhold til dette. Det er en gedigen nedtur å være nødt til å kaste grønnsaker man møysommelig har sådd og stelt i komposten! For det vi ofte glemmer når vi sår, er at nesten alle frøene faktisk blir til planter!

Hvor mange squash spiser du/familien pr. uke? Hvis svaret er ca. tre/, er det dumt å ha 35 høsteklare squash på samme tid i august!

Ta f.eks. squash: En deilig plante – ingenting går galt med squash! Den vokser og trives og produserer nesten uansett. Men: Hvor mye squash spiser dere egentlig, sånn til daglig? Squash kan jo heller ikke fryses, så mesteparten av avlingen må spises ganske fersk. For meg er konsekvensen av dette helt klar: Jeg sår 4 – fire! – squash-frø i uken fra ca. påske og utover våren. Tankegangen er: Ikke alle frø spirer. Men med en spireprosent på 50, vil jeg ha moden squash fra to nye planter hver uke – og det er fortsatt mer enn vi greier å spise! Det føles litt pinglete å så fire frø, men jeg blir veldig glad for denne selvbeherskelsen til høsten!

Eller ta kål: Det finnes tidlig, middels tidlig og sen kål av mange varianter. Hvor mye kål bruker dere i husholdningen ukentlig? Jeg må med skam bekjenne at vi bruker ganske lite. Da er det dumt å så tredve frø av en tidlig sort. Tre frø i uken i 4-5 uker holder i massevis til vårt bruk!

Og så var det dette med oppbevaring og evnt. videreforedling, da. Hvor stor kapasitet har du i fryseren? Jeg pleier å så ganske mye blomkål, rosenkål, brokkoli, sukkererter, bønner, og rotvekster. Rett og slett fordi dette er grønnsaker det er enkelt å fryse. Da gjør det jo ikke noe om 20 kålrot er høstemoden på samme tid (bortsett fra at jeg må ha tid til å forvelle og fryse!). Men: Mitt fryseskap skal også ha plass til opptil mange flasker råsaft av aronia og svarthyll og ganske mye bær. Da er det lurt å ta en lynrask vurdering på hvor mye grønnsaker jeg har plass til FØR jeg begynner å så!

I år er jeg bortreist i hele februar, til midten av mars. Så her blir det ikke sådd et eneste frø før det. Så får vi se om jeg greier å beherske meg og følge mine egne råd om å så noen få frø av hver sort i uken når vi kommer til påske – eller om jeg får så-abstinens og går fullstendig berserk og plutselig står der med åtte løpemeter ferdigsådd spisskål…….. 🙂

Uansett: Lykke til med såingen din!

av

Nå sår vi!

Det er spennende å så frø om høsten! Det lykkes ikke alltid – men det gjør jo ikke noe?

Jeg synes det er en viktig del av hagegleden å prøve – og risikere å feile. Da kan man både glede seg når man lykkes, og glede seg over alt man lærer når noe ikke funker.

Og så er jeg opptatt av å gjøre ting så enkelt som mulig. Det er nesten ingen grenser for hvor komplisert «haging» kan fremstilles. Jeg er helt overbevist om at ganske mye hagelitteratur og hage-teori rett og slett er «oversatt» fra lærebøker i landbruk. Det er f.eks. ikke en eneste fornuftig begrunnelse for at grønnsaker skal dyrkes i rette rader – hvis man ikke skal bruke maskiner i dyrkingen. Det er heller ingen fornuftig grunn til å rydde bort all stein fra grønnsaksbedet: Stein virker temperaturegulende og jordforbedrende! Men i åkre som dyrkes ved hjelp av maskiner må man selvfølgelig fjerne stein: Det kan ødelegge maskinene. Det er faktisk heller ikke nødvendig å luke særlig mye eller grundig: Ugressplanter bør klippes av og brukes som jorddekke. Etc. etc.

Mye hagelittertur forteller oss at vi må spa opp bed i faste bredder før vi starter grønnsaksdyrking. Hvorfor? Faste bed-bredder tilhører landbruket, ikke hagebruket!

Derfor sår jeg om høsten, selv om konvensjonell kunnskap tilsier at det er våren som er så-tid. På gartnerskolen lærte vi om stratifisering – kuldebehandling – av frø, og leste omfattende skjemaer om ulike plantesorter og stratifiseringstid. I egen hage tenker jeg: Når jeg sår frø om høsten blir de jo «stratifisert» helt uten at jeg trenger å gjøre noe?

Det sier seg selv at vi ikke kan så frø som ikke tåler kulde nå om høsten. Det utelukker de fleste sommerblomster og en god del grønnsaker. Men ikke alle! Når sommerblomster «selvsår seg», så betyr jo det at frøene overvintrer i jorda og danner nye planter. Jeg tenker at f.eks. ringblomster godt kan sås nå. Som et eksperiment vil jeg også forsøke å så stokkroser: De er jo toårige, og det må jo bety at de tåler vinteren? Og de aller fleste stauder kan vi jo absolutt så ute nå, så kommer de tidlig «i gang» til våren. Jeg strør ut frø fra anisisop, fioler og stemorsblomster!

Ringblomster får vi aldri nok av, verken i blomsterbed eller i kjøkkenhagen. Og de kan vi så nå!

Faren ved å så nå, er vårt uforutsigbare nordiske vær. Hvis det kommer en varmeperiode like etter at vi har sådd, risikerer vi at noen av frøene spirer raskt. Da tar antakelig kulda knekken på plantene senere, særlig hvis det blir tidlig frost. Hvis høsten blir mild og snøen kommer tidlig, er sjansen for overlevelse stor. Hvis kulda kommer før frøene har rukket å spire, kan vi glede oss til tidlig vekst til våren. Hvis det blir mye regn kan frøene rett og slett drukne. Det er en grunn til at bønder er opptatt av været!

Jeg har ikke lenger stor hage med egen kjøkkenhagedel. Men jeg har vært superheldig og fått leid en «helårsparsell» på en gård i nærheten! Så til uken starter høst-såingen, og jeg gleder meg veldig!

Her er parsellen min: 30m2 med Muligheter og Potensiale!

Jeg har god erfaring fra tidligere med å så beter, salat, gulrøtter og reddiker i september. Etter å ha lest og googlet og tenkt, vil jeg i år også forsøke å så løk (som blir til setteløk neste år), og spinat. Og så vil jeg rett og slett ta ca. halvparten av alle de staudefrøene som fortsatt ligger i kjøleskapet og drysse ut – og huske å merke godt! Jordbærplanter (på salg) skal plantes ut, hvitløk og jordskokk skal også i jorda nå. Så får vi se! Fortsettelse følger 🙂

av

Mykji lys og mykji varme……

Bare en ørlite «reminder» til alle som lengter etter vår og sommer og ny dyrkingsesong, og som allerede har begynt å så frø inne: Det er en sammenheng mellom lys og varme!

De aller fleste frø trenger varme for å spire – og det er lett å få til: Vi drysser ut frø i potter og såbrett og pluggbrett og doruller og yoghurtbegre, og setter det varmt: I en vinduskarm over en varmovn, under sofaen, oppå peisen, på badet med varmekablene på – og fryder oss og føler oss som riktig vellykkede gartnere når såjorden etter bare noen dager er dekket med ørsmå, lysegrønne spirer.

DSCN0159

Den gode gartnerfølelsen får fort en knekk når de ørsmå spirene etter få dager er blitt lange, myke, blekgrønne stengler med to slaskete småblader øverst. Plutselig sitter vi der med et helt (eller flere) såbrett med spirer som bare blir lengre og mer «strantne»for hver dag -og hva gjør vi da?

Vi plasserer dem kjølig. Vi ønsker å begrense det som på «gartnersk» heter strekningsveksten og fremme rotvekst. Stikk i strid med det vi egentlig ønsker (grønn overflod), bør vi altså satse på at de grønne plantedelene – stengler og blader – utvikler seg så lite som mulig de første ukene etter spiring. Da trenger vi en kombinasjon av lav temperatur og mye lys. Masse lys! Og (nesten) så lav temperatur vi kan greie å få til inne.

Når jeg holder foredrag om dette, pleier alltid noen å protestere: «Jammen, i gartnerier er det alltid varmt!» Ja, det er det (som regel). Men det er også mye mer lys enn vi hobbydyrkere noen gang kan greie å gi plantene våre, uansett hvor mye «proff» plantebelysning vi investerer i.

På samme måte som det er stor forskjell på dyrking i kjøkkenhage og profesjonell grønnsaksdyrking, er det et hav av forskjell på planteoppal i et gartneri og på hobbybasis. I et gartneri skaper man så ideelle forhold som mulig for en plantekultur som skal være leveringsklar på et gitt tidspunkt. (Hvis du satser på dyrking av julestjerner, har du et problem hvis plantene først er ferdige i januar….) Man beregner kulturlengden ut fra lysmengde, ideell temperatur, optimal næringstilgang osv. osv. For oss hobbydyrkere spiller det mindre rolle om paprikaen er moden i juli eller september, så lenge planten er frisk og sunn og bærer frukt. Og vi har ingen muligheter til å gi plantene noe i nærheten av «optimale forhold»: Ikke får de nok lys, temperaturen er langt fra ideell – og ikke bruker vi spesiallagede næringsløsninger.

Da må vi jenke til forholdene så godt vi kan. Og da kan det være ganske avgjørende at temperaturen holdes mye lavere enn det vi tror er riktig. Selv er jeg så heldig at jeg har et eget planterom, med rikelig plantebelysning. Allikevel får jeg best resultater om jeg holder temperaturen så lav som 13-15 grader i flere uker etterat småplantene har spirt. Det gir langsom strekningsvekst, god rotvekst, og robuste planter som skyter i været i helt normalt tempo når våren gjør sitt inntog og temperaturen stiger på naturlig vis.

IMG_3236