så

av

Hvordan «breisår» vi?

Alle profesjoner har sin egen fagsjargong, og gartneryrket er intet unntak. I dag oppdaget jeg at på posene med purre- og sellerifrø står det «bør helst breisås i kasser». Og da slo det meg: Kanskje «breiså» er et sånt uttrykk som mange stusser over? Og kanskje noen til og med lar være å så purre fordi de blir usikre på hvordan man «breisår»?

Egentlig betyr ikke å «breiså» noe annet enn å strø ut frø i en kasse, for å tynne ut og prikle om etter spiring.

I dag har jeg sådd purre, stangselleri og sellerirot. På alle frøposene står det at de bør breisås i kasse. Jeg har brukt en vanlig plastkasse, lagt papp i bunnen, brukt to søppelposer oppå pappen og litt opp langs sidene, og lagt avispapir på bunnen og opp langs sidene, og så jord oppå det. Papp, plast, avispapir etc. er bare for å holde jorden på plass og unngå altfor mye søl – det har ingenting med selve dyrkingen å gjøre.

Når såkassen var ferdig, fuktet jeg jorden godt med en sprayflaske, og streket opp så-furer som om kassen var en miniatyråker. Og så drysset jeg ut frø i disse furene, sprayet litt mer vann på, strødde litt jord over og dekket til slutt såfuren med et tynt lag vermikulitt. (Det er ikke nødvendig, men bidrar til å holde på fuktigheten. Alternativt kan du bruke perlite eller sand – eller ingenting). Og så merket jeg såradene godt: Jeg liker å merke med både sortsnavn og frøleverandør og dato.

Sånn så det ut da jeg var ferdig:

Dette har ingenting med «breisåing» å gjøre. Men jeg er helt sikker på at mange av frøene kommer til å spire, og at avlingen blir bra.

Hvis du ikke har en stor plastkasse kan du like gjerne «breiså» i helt vanlige plastpotter, i plantebrett, i miniveksthus eller f.eks. eggkartong. Så lenge frøene dine får riktig temperatur og fuktighet spiller det absolutt ingen rolle hvor du sår dem! Moralen er: Ikke la uttrykk som «breiså» påvirke dyrkingsgleden. Det viktigste er å få frøene i jorda – det er der de trives og spirer!

av

YESSS! Velkommen!

IMG_0166

I dag tittet årets aller første spire opp i såkassen på planterommet. Det er et like stort under hver gang, og jeg føler meg (nesten) like stolt som en nybakt forelder! Hvis alt går bra skal denne lille spiren om bare ca. to og en halv måned forsyne hele husholdningen med ferske agurker i mange uker. Så da er hage- og dyrkingssesongen definitivt i gang igjen, og det er bare å kaste seg over frøkatalogene og glede seg 🙂

Bildet er tatt med en vanlig iPhone med en 14x macro-linse som bare «klipses» på telefonen. Frøet har vært dekket med vermiculite. Det er et vulkansk materiale som bl.a. gjør at jorden holder på fuktigheten. Jeg har god erfaring med å bruke både vermiculite, perlite og vanlig sand til frødekking istedenfor såjord, særlig fordi det er lettere å holde jevn fuktighet rundt frøet med disse dekkematerialene. Tror jeg 🙂

Godt nyttår, forresten!

av

Har du begynt å så enda?

På denne tiden er det mange som lurer på hva de skal så når. Er det for tidlig eller sent å så tomater? Hva med blomkarse og kål? Jeg observerer at noen flinke hage-eksperter er skråsikre på tidspunkter og tider. Men jeg tror ikke de har rett!

Det er nesten umulig å si noe om riktige såtider for oss hobbydyrkere, fordi forholdene vi dyrker under varierer voldsomt. Noen har egne planterom og/eller drivhus, hvor temperaturen kan tilpasses og gjøres ideell for enkelte planteslag. Andre må bruke vinduskarm og kjøkkenbenk. Noen har profesjonelt dyrkingslys, andre nøyer seg med en ekstra skrivebordslampe. Generelt gjelder det: Alle avvik fra «ideelle forhold», vil forsinke plantene på en eller annen måte. Og «ideelle forhold» kan vi hobbydyrkere se langt etter! Jeg husker vagt fra gartnerskolen at ved å øke lysmengden i en tomatkultur fra 7000 til 10.000 lux og samtidig øke temperaturen fra 20 til 22-23 grader får vi ferdige planter opptil 10 døgn tidligere. Men slike «finjusteringer» er jo helt uaktuelt for de fleste av oss: Vi må simpelthen gjøre det beste vi kan ut fra det vi har til rådighet.

Her står så forskjellige planter som stauder, ettårig prydgress, krydderplanter og noen trær tett i tett i såbrettene. Det sier seg selv at med så mange forskjellige planteslag, får ingen av dem «ideelle forhold»! 

IMG_1732Derfor velger jeg å snu på spørsmålet: Istedenfor å spørre meg selv om når jeg «bør» så, spør jeg rett og slett om når det passer meg å prikle, plante om, plante ut og høste.

I år blir jeg mye bortreist helt frem til påske, og blir også en del borte i mai. Da er det dumt om planterommet fylles med småplanter som må ha individuelt stell og omsorg! Derfor utsetter jeg såingen både av sommerblomster og grønnsaksplanter i noen uker. Vi skal dessuten ha tidlig sommerferie – dermed trenger ikke satse på tomater i mai/juni: Jeg får mest glede av dem i slutten av juli og utover høsten.

Det betyr at i år får jeg satse på sorter som ikke trenger så lang kulturtid. Les på frøposer og søk på nettet: Det finnes f.eks. tomatsorter som bare trenger drøye to måneder på å sette frukt! Da går det an å stresse ned, og senke skuldrene i hele februar og mars – og allikevel få egen avling av tomater til sommeren.

Det er lurt å lese på frøposene: Der står mye nyttig informasjon! Denne posen med grønnkål-frø fra i fjor forteller at det kan ta minst seks måneder fra såing til høsting! Men så vet vi at grønnkål faktisk tåler frost, og kan høstes til langt utpå vinteren. Da gjør det ikke noe om jeg ikke rekker å så før i mai eller juni!IMG_0329

Jeg har stor tro på å tilpasse hage-aktivitetene våre til det som er praktisk mulig. Plantedyrking skal være en glede, en energikilde, et overskuddsarbeid – ikke preget av hva vi «bør» og «må»! Og så er det jo faktisk sånn at det aller meste lykkes sånn nogenlunde: De fleste frø spirer opp, og de fleste spirer utvikler seg til planter. Vi lever godt med at hverken de eller vi er perfekte!