løpstikke

av

Kraft av løpstikke = Superenkelt!

Omsider kom jeg på hva mormor brukte løpstikke til: Hun kokte kraft av den!

Løpestikke er en av disse urtene som man enten ikke har, eller har altfor mye av. Den har deilig duft og smak, og kan brukes til både kjøtt- og fiskeretter – og mye mer. Men smaken er kraftig! Det holder med ett eller to av de store bladene i f.eks. en stor fiskegeyte. Når planten raskt blir to meter høy og en halv meter i omkrets er det umulig å «bruke den opp»! Jeg har forsøkt å fryse den, uten særlig hell: Den mistet både smak og duft og ble seig og lite egnet i mat. Tørking ga samme resultat: Nesten all smak og duft forsvant.

På denne tiden blir løpstikken ofte litt stygg: De ytterste stilkene og øverste bladene blir brune og halvvisne, og det er fristende å klippe planten helt ned.


Det var da jeg sto der med saksen klar til kutting at jeg plutselig kom på: Mormor kokte kraft på løpstikke om høsten! Gryten sto på komfyren i mange dager, friske plantedeler ble fyllt på i flere omganger. Til slutt ble de utkokte plantedelene silt fra og kastet i komposten, og kjelen med kraft ble satt til koking. I flere timer. Resultatet ble en tykk grøt som ble øst over i små glass med lokk og satt i kjelleren. Ett glass sto alltid fremme og ble brukt til det aller meste.

I dag kalles denne prosessen «å redusere» sausen/kraften. Jeg kaller det å «koke inn». Hensikten er å bli kvitt vannet, men beholde mineraler og smakstoffer. Til slutt kan 20 liter kraft bli noen få desiliter konsentrert «fond», som det heter på fint.

Innenfor de brune, visne stilkene og bladene finnes det alltid grønne, friske skudd. Hvilken overflod!

En liten spiseskje av denne buljongen i en suppe, eller en teskje i en saus gir utrolig smak! En knivsodd i oljen når du wokker grønnsaker, i kokevannet til fisken eller i marinaden til kyllingen……

I dag har jeg fyllt en 18-liters kjele med oppklipt løpstikke (inkludert stilker), fyllt helt opp med vann, og startet kokingen. Nå står kjelen på komfyren og fyller huset med nydelig duft. I morgen siler jeg bort plantedelene og starter «reduseringen».

Et fantastisk tilskudd til matlagingen i hele vinter – og en enkel metode for å føle seg skikkelig flink! 😄

av

Dagens suppe: Skvallerkål, spinat og løpstikke

 

En tusletur i hagen mellom regnbygene ga råstoff til kjempegod og kjempesunn middagssuppe:

Spinat fra fryseren og løpstikke og skvallerkål fra hagen ble hovedingredienser. Pluss litt røde linser, for å gjøre den mer mettende.  Et par skudd fra rosenroten, som har vært i god vekst lenge, gir litt tyggemotstand. En kvast sitrontimian, som har greid vinteren godt i år, gir karakter. Løvetannblomster og en fiol til pynt: Voila! Nydelig både å se på og å spise – og moro med egne råvarer!

 

Image

 

Omtrentlig oppskrift til 3 personer: La ca 3 dl kremfløte småkoke under omrøring til den tykner, tilsett ca 50 gram meierismør i terninger, rør godt. Spe med vann eller hønsebuljong til konsistensen er passe. Tilsett like deler (ca to never av hver) finhakket spinat, løpstikke og skvallerkål. La koke opp, og så stå og trekke på svak varme i noen minutter. Tilsett evnt kokte linser, smak til med salt, pepper, timian og litt karri, server med pynt fra hagen og en klatt rømme.

av

Frø. Drømmer. Muligheter.

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard – alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare må jeg ha…….


Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:

«(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer’s regret that another use of the word Clary – a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices – appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer’s mother’s favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual.»

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på «Clary»!


En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende! 
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!

Er den ikke nydelig!
 



En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke – Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm – og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk! 

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!
 

Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!
 

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke – den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.


Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med «No commercial value», bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.