safting

av

Svartsurbær: Ut og plukk!

Sommeren er definitivt over her på Østlandet. Men fortsatt gjenstår mye hageglede: Det skal høstes og syltes og saftes og kanskje finner jeg nye, måter å bruke hagens overflod på?

Utfordringen – i alle fall her i huset – er å lage noe som blir brukt og spist og ikke blir liggende på bunnen av fryseren eller innerst i matboden.

IMG_5338

Svartsurbær (Aronia), epler og/eller plommer er en god kombinasjon, og en sikker vinner både som saft og syltetøy. Det er gøy å eksperimentere: Tilsette einerbær for å få smak som passer til vilt, eller fenikkel for å få tilbehør til fisk. For eksempel. Jeg bruker ingefær, timian, rognebær, forskjellige mynter, hvitløk, revet appelsinskall, sitron, chili, pepperrot, hakket løk, hakket purre ………. søler og smaker og koser meg. Ikke alt blir like godt – så har man lært litt av det også.

Svartsurbær blir, akkurat som rognebær, søtere etter et opphold i fryseren. Jeg plukker hele klaser og lar ligge i fryseren i noen dager. Når bærene skal syltes/moses må de etter min mening siles etter koking: Skallet er nokså hardt og surt og egner seg dårlig i syltetøy.

Jeg bruker en enkel oppskrift til mos/syltetøy: 1 kg moste bær/frukt, 1/4 kg sukker eller tilsvarende mengde sukrin og/eller honning, litt vann (avhengig av hvor mye væske det er i mosen), 1 pose syltepulver, 1 ss sitronsyre.  Kokes opp, tilsettes det man ønsker av smak, has på steriliserte glass – og nytes!

Godt som både pålegg og middagstilbehør. Med ekstra søtstoff, vanilje og litt løvetannsirup blir det kjempegodt tilbehør til iskrem. Og selvfølgelig: Vellykkete jule- og vertinnepresanger.

Råsaft av svartsurbær er kjempesunt, men smaker nokså surt. Vi bruker den som frokost-«shot» hele vinteren: Et drammeglass er nok til å få i seg masse C-vitaminer og antioksydanter og andre godsaker. Jeg fryser halvlitersflasker med råsaft. Blir det noe igjen til våren koker jeg råsaften inn til ca. 1/3 eller 1/4, tilsetter sukker/søtstoff – så har jeg deilig sirup til bruk i sauser og desserter.

Kanskje noen av mine lesere har flere kreative måter å bruke svartsurbær på?

 

 

 

av

Høst allerede? Planlegg mat til småfuglene!

I dag fikk jeg skikkelig høststemning: Plutselig brøt det løs et forferdelig tordenvær: Det blinket og buldret fra alle kanter, og så åpnet himmelen seg – og ga oss en haglskur jeg aldri har sett maken til. Digre haglkorn slo ned i hagen med stor kraft. Jeg er spent på om noen planter rett og slett er ødelagt, eller om de greier å reise seg igjen. Heldigvis er de fleste rosene bundet opp, så de overlever nok.

Litt uvant, men ganske vakkert med blomstrende roseblader på hvit «bunn»
 
 
 
 
 
Dette voldsomme været fikk meg til å tenke på at tiden er kommet for å sanke mat til fuglene. De fleste av oss «hagegale» bedriver vel ganske mye sanking og høsting og matauk om dagen – da krever det lite ekstra å ha småfuglene i bakhodet, og ta med litt ekstra vinterfór til dem.
Jeg pleier å raske med meg det jeg finner, og rett og slett legge til tørk på brett dekket med matpapir. Brettene setter jeg ute under tak, og legger et stykke fiberduk løst over for at ikke skjærene skal plyndre vinterforrådet til småfuglene. Når frø, frukter og andre plantedeler er tørre heller jeg dem over i en papirpose eller en krukke. Det blir en herlig miks, hvor alle finner noe de liker!
Fuglemat jeg sanker her hos meg akkurat nå er bl.a.:
 
Kongler fra gran og furu
Frø fra groblad (Plantago)
Frø fra lønn (Acer)
Frø fra geitrams (Chamerion angustifolium)
Vassarve (Stellaria media)
Frø fra meldestokk (Chenopodium album)
Frø fra høymoler (Rumex)
Frø fra brennesle (Urtica dioica)
Frø fra burot (Artemisia officinalis)
Blomsterhoder fra hvitkløver (Trifolium repens)
Frø fra løpstikke (Levisticum officinalis)
Bær fra rødhyll (Sambucus racemosa)
Senere kommer nypene og rognebærene, som fuglene vet å sette stor pris på utover vinteren.
Bærmasse – «avfallsprodukt» fra safting
I fjor startet jeg et nytt «prosjekt»: Jeg lager ganske mye saft av både solbær, rips og stikkelsbær. Det gir store mengder rester i form av bærmasse. Deler av denne bærmassen blander jeg med honning, smører utover tørkebrett i mattørka, deler opp med en pizzaskjærer i små firkanter – og får nydelige og sunne «drops» etter noen timers tørking. Noen år har jeg til og med stoppet tørkingen omtrent halveis, og «trillet» firkantene til runde, nydelige sukkertøy. Alle som viser tegn til sår hals utover høsten og vinteren blir tvangsforet med mine bærdrops – og kombinert med hestehovhonning og rylliktinktur blir de fleste fort friske. («Ungene» har ofte påstått at heksebryggene mine smaker så vondt at de er nødt til å bli friske for å slippe å ta mer, men bærdropsene har alltid vært populære!)
Men det er jo allikevel sånn at behovet for bærdrops er litt begrenset – vi spiser ikke mange kilo i løpet av vinteren! Så da fikk jeg ideen om å bruke deler av denne bærmassen til fuglemat. Da blander jeg ikke inn honning, men bruker massen som den er. Smører den utover tørkebrettene, skjærer opp i «håndterlige» stykker når massen er halvtørket, tørker så lenge at det kan oppbevares uten å mugne eller råtne – og brekker opp og blander inn i krukker og papirposer sammen med frø og kongler og tørkede plantedeler.
I år har jeg tenkt at jeg kan blande inn litt frø i bærmassen: Avsaftede solbær ispedd nesle- og høymolfrø og kanskje med litt oppklipt vassarve må jo bli «superfood» for småfuglene til vinteren!
Veldig næringsrikt, helt gratis, lite arbeidskrevende – og laget av avfall som ellers ville gått i komposten. Er litt stolt over dette konseptet,  jeg! 🙂