Forfatter: Nina

av

Hold avstand i familien:-)

Mange av oss er i gang med å planlegge kjøkkenhagen nå. De fleste vet at vi bør «rotere» avlingene, og ikke ha samme sort på samme sted flere år på rad.

Noen er systematiske, og har opptegnelser fra år tilbake om hva som har vært plantet hvor. Andre tar det litt «på gefühlen», og mener bestemt at i fjor sto kålplantene til høyre…… 🙂

Grunnen til at vi ikke bør ha samme sort på samme sted hvert år, er at det lett kan føre til en opphoping av plantesykdommer, og av skadeinnsekter. Plantesykdommer som kommer fra jordbundne bakterier, sopp og virus vil ha veldig gode vekstvilkår hvis vi de får mye mat! Og skadeinnsekter som navigerer etter lukt eller farge, vil selvfølgelig mye lettere finne frem til femti kålhoder enn til ett……. Med andre ord: Mangfold bidrar sterkt til at vi får sunne og friske grønnsaker!

Hvis vi skal få til mangfold, er det lurt å vite litt om familier og slektskap. Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig med en kort oversikt over de viktigste familiemedlemmene i de vanligste grønnsaksfamiliene:

Ertefamilien: Erter, bønner, vikker

Gresskarfamilien: Gresskar, squash, agurk

Korsblomstfamilien: Kål, brokkoli, kålrot, nepe, reddik, pepperrot, ruccola, sennep

Kurvplantefamilien: Salat, endivie, artiskokk, jordskokk

Liljefamilien: Løk, hvitløk, purre, gressløk, asparges

Meldefamilien: Rødbeter, spinat

Skjermplantefamilien: Gulrot, pastinakk, persillerot, kruspersille, selleri, fennikel, karvekål

Søtvier- og gressfamilien: Poteter, tomater, mais

Helt enkelt betyr dette for eksempel at vi ikke planter verken selleri eller kruspersille sammen med gulrøttene, og ikke gressløk sammen med purre. Hvis vi passer på at medlemmene innen hver familie plantes med litt avstand til hverandre, har vi gitt et solid bidrag til god avling og god plantehelse – uansett om vi dyrker i bed, potter, pallekarmer eller på annen måte.

Hvis vi i tillegg sår/planter rikelig med ryllik, kamille, ringblomster, blomkarse, salvie, kattemynte og tagetes mellom og rundt grønnsaksplantene har vi ikke bare gitt et solid bidrag til god plantehelse, men også til en overdådig vakker kjøkkenhage!

av

Amaryllis-ABC

Godt nytt år til alle trofaste blogglesere! Jeg har fått spørsmål om det er mulig å få amaryllis-løkene til å blomstre igjen til neste år. Svaret er JA! Det er ikke en gang særlig vanskelig 🙂

Det viktigste for å lykkes, er å holde planten «i gang» fra nå og helt til høsten Jeg planter ofte løken over i en større potte etter at den er avblomstret. Så får den stå i vinduskarmen (eller aller helst litt kjøligere) og få stadig flere blader, bli gjødslet og vannet og stelt med akkurat som alle de andre potteplantene, helt til våren kommer og nettene er frostfrie (her på Østlandet er det vanligvis etter 17. mai – da jeg bodde i Hammerfest regnet jeg St.Hans som «deadline»…….). Da tar jeg det som forhåpentlig er blitt en bladrik, flott plante opp av potten og planter den ut i et staudebed. Den kan godt plantes over i en større potte og stå på verandaen/terrassen, poenget er at planten må ha god tilgang på vann og næring og ikke minst lys. Rosebedet på sørsiden av huset er ideelt 🙂

Utover sensommeren begynner bladene å visne ned. Da er det litt sånn «touch & go»: Hvis august er kjempevarm fortsetter kanskje planten å produsere mer blader. Hvis det er vått og kaldt blir planten aldeles miserabel, og løken ser ut til å råtne. Poenget er: Etter at bladene har visnet ned som følge av lavere temperatur og kortere dager (mindre lys), er løken klar for å gå i dvale. Men før den går i dvale må den være helt tørr! Og hvis den fortsatt produserer blader – eller holder på å drukne – kan det være vanskelig å finne det riktige tidspunktet å ta planten inn på, og starte tørkingen. Vi prøver og feiler. Men en-eller-annen-gang i august/begynnelsen av september må amaryllis-løkene inn fra hagen, og settes til tørk. Det minst arbeidskrevende er å putte dem i en potte med jord eller torv, og aldri vanne. Men løkene (med blader) kan godt legges på avispapir i en plasteske eller i kaffefilter i frostfritt drivhus eller i lecakuler: De må ha det tørt, og det bør helst være «noe» som tiltrekker væske i nærheten.

Når løken er helt tørr, skal den i dvale. Det betyr lav temperatur. Kjøleskapstemperatur er helt OK. Frostfritt drivhus eller isolert utebod fungerer også kjempefint. I denne fasen skal vi ikke ha lys, bare lav temperatur og mørke. I minst seks uker. Gjerne pakket inn i avispapir eller kaffefilter for å sikre at rest-fuktighet i løken dreneres ut. Jeg legger mine løk i tøyposer i kjøleskapet og i kasser med torv i drivhuset. (Husk navnelapper!)

Og så, sånn cirka (minst) fem-seks uker før jul: Løken tas ut av kjølingen, plantes i jord – men vannes ikke før spiringen begynner. Den dagen vi oppdager en grønn bladspiss begynner moroa igjen: Vi gjødsler og vanner og synger og snakker med og duller………. og kanskje får vi blomstring akkurat på julaften?

Tidsskjemaet er: To uker til opptørking, 6-7 uker til kjøling, 1 uke til spiring, 4 uker til blomstring: Tilsammen kanskje 14 uker fra løken tas inn fra hagen til den blomstrer? Og så er jo ikke dette på noen måte «exact science». Og løkene våre er jo også behandlet forskjellig i utgangspunktet. Men verdt å prøve, ikke sant?

av

Fortsatt litt løk igjen :-)

Egentlig hadde jeg tenkt å avslutte salget av blomsterløk i dag. Men siden det bare er varslet regn og skikkelig møkkavær de neste dagene, tenkte jeg å «holde åpent» i noen dager til: Utvalget er litt redusert, men det er fortsatt mulig å gjøre noen kjempegode, spennende kjøp som gir blomstring hele våren! Send meg en SMS på 97625116, så finner vi et tidspunkt som passer!  Sorts- og prisliste finner du her: Høstløk 2019

En tulipan jeg har igjen overraskende (!) mye av er ‘Gander’s Rhapsody’: Den er både spesiell og fantastisk vakker – og veldig anvendelig: Det er ikke så mange tulipaner i denne varme, rosa-røde fargen.

IMG_2173-kopi

I en annen fargeskala: En samplanting mellom tulipanene ‘Elegant Lady’ og ‘Purple Dream’.  Berre lækkert! 🙂

tulipelegantladypurpledream

Litt mer beskjeden, men overjordisk vakker er tulipanen ‘Ollioules’.  Den har jeg også en god del igjen av.

tulipollioules

Neste uke ser det ut til å bli noen dager med oppholdsvær her på Østlandet: Perfekt for den siste løkplantingen! Velkommen til en hyggelig løk-prat, sånn helt på tampen av hagesesongen!

 

av

Høstløk: Kom og kjøp!

I dag kom de: Nesten 10.000 høstløk, direkte fra Nederland. Topp kvalitet fra en anerkjent leverandør. Nå er jeg avhengig av at folk kommer og kjøper: Jeg kan umulig greie å plante så mange løk selv! 🙂 Prisen blir selvfølgelig rimelig ved direkte import, og utvalget er stort: Her kan det bli kontinuerlig blomstring fra februar til juli.

Jeg «holder åpent» hver dag fremover, fra kl. 17:00 til 19:00. Adressen er Løkenåsringen 29, 1473 Lørenskog (Like ved Løkenåsen skole).

Fullstendig liste over utvalget og priser finner du her: hostlok2019

Ta kontakt på SMS (97.62.51.16) eller epost nina@hageflekken.no hvis du ønsker å avtale et annet tidspunkt.

Velkommen til en hyggelig høsthandel!

av

Ganske lei av «mangfold» nå!

Jeg er en varm tilhenger av mangfold i alle mulige sammenhenger. Mangfold er simpelthen berikende og sunt og moralsk og riktig! Ikke minst i hagen. Jeg holder til og med foredrag om viktig- og riktigheten av mangfold i hagen!

Mangfolds-begeistringen har vært min begrunnelse for manglende orden og luking i hagen. Se, hvordan innsekter og fugler trives, når alt ikke er «striglet» og velstelt!

Nå er jeg kommet i tvil. Jeg plukker brunsnegler hver kveld ved solnedgang. Mange! I kveld talte jeg 372…… Og nå har jeg oppdaget at sneglene trives ekstra godt i hullene til jordrottene, som også har invadert hagen min. Hittil har de, jordrottene, tatt knekken på to epletrær (derav ett gammelt aakerø-tre….), et 9 meter langt staudebed langs nordveggen, to solbærbusker og en pallekarm med kepaløk.

Når jordrotter og brunsnegler slår seg sammen, tar «mangfoldet» overhånd……….

Joda, «mangfold i hagen» er selvfølgelig bra og ønskelig og …….. Men akkurat nå kunne jeg godt klart meg med litt mindre! 😀

av

Epsomsalt: Hagens «supernøtt»

Epsomsalt gir plantene «superkrefter» – litt som Langbeins supernøtter.  Bruk det! 🙂

Epsomsalt??? De færreste kjenner til det, og enda færre tar det i bruk. Det er dumt, for Epsomsalt er et allsidig og nyttig hjelpemiddel i hagen – som er helt uten skadevirkninger, nesten ikke kan overdoséres, er fullstendig nedbrytbart og godkjent i økologisk drift. Bedre blir det vel ikke?

Epsomsalt er egentlig ikke «salt» i det hele tatt: Salt har kjemisk formel NaCl – natriumklorid, mens Epsomsalt har formelen MgSO4 og heter magnesiumsulfat. 

«Epsomsalt»: Ser ut som salt. Kommer i mange oppmalingsgrader: Finmalt, medium, grovmalt, flaket, kornet – akkurat som salt. Men er ikke salt i det hele tatt……..

15370108

Folk som er glad i britisk litteratur vil ha kommet over rådet om å «take some Epsom Salt» i ulike sammenhenger: Mot treg mage, mot kvalme, mot «nerver», mot uren hud og kviser, mot svimmelhet……. Men her i Norge har liksom ikke Epsomsalt «slått gjennom» som en del av husapoteket. Noen bruker det kanskje som et badesalt som lindrer muskelverk og stølhet?

Selv bruker jeg ganske store mengder Epsomsalt både i husholdning og i hage, og blir stadig imponert over hvor effektivt det er! Det geniale med Epsomsalt i hagen er at det også tas effektivt opp gjennom stilk og blad, i tillegg til gjennom jorden.

Akkurat nå er det supert å gjødsle både planter i drivhus (tomater, agurker, chili, paprika) og alle frukttrær og bærbusker med Epsomsalt: Planter trenger ekstra magnesium for å sette frukt!

Tomatene trives godt med både gjødsling og dusjing med Epsomsalttomateridrivhus (1)

Til drivhusplantene bruker jeg ca. 1 spiseskje som jeg dytter litt ned i jorden en gang i uken. I tillegg blander jeg 2-3 teskjeer i en 1,5 liters spruteflaske og dusjer over plantene 1-2 ganger i uken.  Ute drysser jeg 3-4 spiseskjeer Epsomsalt rundt frukttrær og bærbusker tidlig om våren; omtrent nå når fruktsettingen starter – og om 3-4 uker før frukt og bær er ordentlig modne.  I grønnsakshagen bruker jeg 1-2 spiseskjeer Epsomsalt i en pallekarm eller pr. m2 på samme tidspunkter: Tidlig om våren, omtrent nå, og et par uker før høsting.

Som om ikke dette er nok: Epsomsalt gir god spiring og rotutvikling ved frøsåing. Dryss litt Epsomsalt rundt i jorden når du sår – også når du sår stauder nå utover høsten. Det gir bedre spiring og sterkere småplanter.

Jeg kjøper Epsonsalt på nettet: Det er mange tilbydere og store prisforskjeller. Jo mer du kjøper jo billigere er det, selvfølgelig. Men du får også kjøpt mindre kvanta i helsekostbutikker – og kjempestore sekker på Felleskjøpet 🙂 Prøv, da vel!

 

 

av

Gjødsel: Når? Hva? Hvor mye?

Jeg ser at mange lurer på når og hva de skal gjødsle med – og hvor mye. Svaret er: Dette er egentlig veldig enkelt! Når vi dyrker økologisk, gjødsler vi nemlig jorda – ikke plantene.

Da kan – og bør – vi gjødsle nesten hele tiden: Vi legger ugressplantene vi har luket opp rett på jorda i både pryd- og nyttebed. Da går den næringen disse plantene har «brukt» tilbake til den jorda de kom fra. Hvis vi synes det blir stygt med visnende planter i prydbedene, dekker vi simpelthen til med litt kompost eller f.eks. kakaoflis – eller bark, i surjordsbed.

Det ugresset vi ikke legger tilbake på jorda, legger vi i vann. Det blir til god gjødsel! En bøtte eller to med gjæret ugressvann i et bed – og du «hører» plantene gro!

Her er løvetann, brennesle, kveke, skvallerkål og valurt luket bort fra et rosebed, og skal bli til næringsrikt gjødselvann for det samme bedet (og mange andre steder) ………

Gressklipp er en fantastisk næringskilde i grønnsakshagen, hvor det trengs mer nitrogen enn i prydbedene: «Dyng opp» med gressklipp en eller to ganger i uken rundt alle grønnsaksplantene, spe på med regelmessig gjødselvann, så har kjøkkenhagen mer enn nok næring hele sesongen.

Hva med potteplanter? Akkurat det samme gjelder: Noen ugressplanter oppå jorda i potten, litt gjødselvann, litt gressklipp og kanskje litt kompost: WOW – gjett om plantene trives!

Gjødsel = plantenæring – er vi vant til å tenke. Men i økologisk dyrking blir gjødsel vår «avlat» til jorda: Det vi tilfører, enten fordi vi har fjernet noe (høstet/plukket grønnsaker eller blomster) eller fordi jorda ikke er i god nok stand og trenger «tilskudd». Litt sånn som oss mennesker her nord i mars……

av

Nedtur!

Det ble en dårlig start på hageåret 2019: Vel hjemme etter fire uker i varmere strøk, oppdaget jeg at en takplate på drivhuset har løsnet mens jeg var borte, revet med seg «innerteltet» av bobleplast, og veltet ovnen – som heldigvis skrudde seg av automatisk.

Det kunne gått verre: Lampen henger fortsatt på plass – hvis den hadde blitt trukket med i fallet er det lett å tenke seg at det kunne oppstått brann.

Resultat: Alle plantene har frosset ihjel. Det handler om ganske mange geranier og fuchsia’er, noen av dem opptil 10 år gamle, en haug krydderurter (bl.a. en kjempestor, superflott fem år gammel rosmarin 😱) og litt annet.

Et trist syn……… Ti år gamle geranier blir nesten som gamle venner!

I morgen skal jeg forsøke litt gjenoppliving på utvalgte planter. Det kan jo være at det finnes en del av en rot som har unngått frost – selv om sjansen ikke er stor: Vannet i kannene var bunnfrosset……

Nå blir våren ørlite mer utfordrende enn vanlig: Jeg er bortskjemt med å kunne flytte tidlig-sådde planter ut fra planterommet og inn i et temperert drivhus. Kanskje kan jeg greie å reparere drivhuset såpass at det fortsatt kan brukes? Jeg er ikke veldig optimistisk – det er mye, tung snø rundt huset, og vanskelig å komme til.

Vanligvis er jeg opptatt av hageglede. I dag kjenner jeg på noe som kanskje kan kalles hagesorg?

I morgen skal jeg undersøke om det finnes rester av liv der ute…🥺 Og så må jeg sjekke «hagesparekontoen» og se om det finnes muligheter for å skaffe nytt drivhus. Kanskje til og med et større……? (åhh, tenk om! Et sånt i vinkel, med teglstensmur og plass til alt!) Og så må jeg kontakte noen av de mange dyktige gartnerne jeg kjenner som har spesialisert seg på geranier og fuchsia og krydderurter, og forhøre meg om de har eller kan skaffe «mine» sorter. Og når jeg tenker meg om kan jeg sikkert henge opp vekstlys og sette inn en vifteovn i uteboden, som «mellomlagringsplass» for småplanter.

Og så tenker jeg at…….. og håper på…….. og får en idé om at……….😂

Det er nok riktig at hagefolk er optimister!

av

Mykji lys og mykji varme……

Bare en ørlite «reminder» til alle som lengter etter vår og sommer og ny dyrkingsesong, og som allerede har begynt å så frø inne: Det er en sammenheng mellom lys og varme!

De aller fleste frø trenger varme for å spire – og det er lett å få til: Vi drysser ut frø i potter og såbrett og pluggbrett og doruller og yoghurtbegre, og setter det varmt: I en vinduskarm over en varmovn, under sofaen, oppå peisen, på badet med varmekablene på – og fryder oss og føler oss som riktig vellykkede gartnere når såjorden etter bare noen dager er dekket med ørsmå, lysegrønne spirer.

DSCN0159

Den gode gartnerfølelsen får fort en knekk når de ørsmå spirene etter få dager er blitt lange, myke, blekgrønne stengler med to slaskete småblader øverst. Plutselig sitter vi der med et helt (eller flere) såbrett med spirer som bare blir lengre og mer «strantne»for hver dag -og hva gjør vi da?

Vi plasserer dem kjølig. Vi ønsker å begrense det som på «gartnersk» heter strekningsveksten og fremme rotvekst. Stikk i strid med det vi egentlig ønsker (grønn overflod), bør vi altså satse på at de grønne plantedelene – stengler og blader – utvikler seg så lite som mulig de første ukene etter spiring. Da trenger vi en kombinasjon av lav temperatur og mye lys. Masse lys! Og (nesten) så lav temperatur vi kan greie å få til inne.

Når jeg holder foredrag om dette, pleier alltid noen å protestere: «Jammen, i gartnerier er det alltid varmt!» Ja, det er det (som regel). Men det er også mye mer lys enn vi hobbydyrkere noen gang kan greie å gi plantene våre, uansett hvor mye «proff» plantebelysning vi investerer i.

På samme måte som det er stor forskjell på dyrking i kjøkkenhage og profesjonell grønnsaksdyrking, er det et hav av forskjell på planteoppal i et gartneri og på hobbybasis. I et gartneri skaper man så ideelle forhold som mulig for en plantekultur som skal være leveringsklar på et gitt tidspunkt. (Hvis du satser på dyrking av julestjerner, har du et problem hvis plantene først er ferdige i januar….) Man beregner kulturlengden ut fra lysmengde, ideell temperatur, optimal næringstilgang osv. osv. For oss hobbydyrkere spiller det mindre rolle om paprikaen er moden i juli eller september, så lenge planten er frisk og sunn og bærer frukt. Og vi har ingen muligheter til å gi plantene noe i nærheten av «optimale forhold»: Ikke får de nok lys, temperaturen er langt fra ideell – og ikke bruker vi spesiallagede næringsløsninger.

Da må vi jenke til forholdene så godt vi kan. Og da kan det være ganske avgjørende at temperaturen holdes mye lavere enn det vi tror er riktig. Selv er jeg så heldig at jeg har et eget planterom, med rikelig plantebelysning. Allikevel får jeg best resultater om jeg holder temperaturen så lav som 13-15 grader i flere uker etterat småplantene har spirt. Det gir langsom strekningsvekst, god rotvekst, og robuste planter som skyter i været i helt normalt tempo når våren gjør sitt inntog og temperaturen stiger på naturlig vis.

IMG_3236

 

 

av

Juleblomster: Bruk og kast?

En litt lite hyggelig opplysning først: Visste du at «kjøpeblomster» sånn generelt ikke skal kastes i den grønne søppelposen? De er rett og slett for mye sprøytet til at de kan brukes til kompostering…..  Ganske ekkelt, ikke sant? Og et godt argument for å ta vare på og «videreforedle» de samme kjøpeblomstene: Jo bedre vi steller med dem, skifter jord, får til gjenblomstring og videre vekst, jo mer «kompostérbare» blir de. Et godt argument for å forlenge livet til juleblomstene, synes jeg.

De fleste av oss har kanskje fortsatt «juleblomster» stående? Omtrent på denne tiden begynner noen av dem å bli litt skrantne: Julestjerner, amaryllis, svibler, juletulipaner, julekaktus……. Så: Hva gjør vi? Kaster vi dem? (NB: Ikke i den grønne posen) Eller forsøker vi å holde liv i dem til neste år? Er det overhodet mulig??

Tja….. Joda, det er mulig. Men mange vil mene at det krever mer enn vi er villig til å yte.  Allikevel kan det være gøy å prøve, så jeg tenkte jeg skulle gi noen generelle råd om hvordan vi enklest mulig kan ta vare på noen av juleblomstene våre. Det er faktisk veldig, veldig tilfredstillende å kunne plassere en praktfull, blomstrende amaryllis midt på et julepyntet bord, og sånn litt henslengt bemerke: «Denne har jeg hatt i tre år nå…..» 🙂

Amaryllis er så mye mer enn den tradisjonelle, mørkerøde. Særlig hvis vi har fått tak i en litt sjelden variant kan det være bryet verd å forsøke å ta vare på den. Dette er sorten ‘Sweet Nymph’. 

amaryllis

Helt generelt er min erfaring at løkplantene er enklest å få til. Bortsett fra kaktusen da: Jo mer jeg neglisjerer den jo mer overdådig blomstrer den hvert år, så lenge den får nok varme og lys. Løkplantene fortsetter jeg simpelthen å stelle som vanlige potteplanter, med regelmessig vanning og (rikelig) gjødsling, til det blir varmt nok til å sette dem ut i hagen (eller på terrassen/balkongen). Tulipaner og svibler tåler litt nattefrost, amaryllis må vente til det er blitt ordentlig sommer. Der står de, i potter eller bed, blir fortsatt vannet regelmessig – innimellom er det faktisk en og annen som bestemmer seg for å blomstre (!), men etterhvert sånn på tidlig høst visner de ned akkurat som de andre hageplantene våre. Da klipper jeg bort alt som er vissent, potter om og planter løkene i ny jord, setter dem i en kjølig bod eller under en seng på et gjesterom – og glemmer dem (en bitteliten skvett vann annenhver eller hver tredje uke er mer enn nok) til sånn cirka slutten av oktober.  Så tas de frem, gis hedersplassen i vinduskarmen eller på hyllen, (gjerne med ekstralys: En «klips-lampe» fra IKEA og en blomsterpære gjør susen!), gjødsles og vannes og synges for og prates og dulles med etter alle kunstens regler. Og med litt flaks blomstrer de igjen i desember!

Det som er sesongplanter hos oss, er «helårsplanter» i andre klimaer: Jeg var så heldig at jeg fikk være tilstede på en rigg-dåp i Kina for noen år siden. Se hva de valgte som dekorasjonsplante rundt høytideligheten!

kinaturmedriggdåp

Julestjernene krever litt mer.  Jeg steller dem i utgangspunktet på nøyaktig samme måte som løkplantene: Som vanlige potteplanter utover våren, og setter dem ut i hagen/på terrassen til sommeren. Med god gjødsling blir de store som en liten busk! Men uten de røde dekkbladene som er så dekorative: Hele planten blir grønn. Lenge før det blir kaldt tar jeg planten inn, potter om og gjødsler sparsomt – og setter den helt mørkt om natten. Hemmeligheten er: Julestjerner er det som på fagspråket kalles en «kortdagsplante». Det betyr at den må ha en lang periode med mindre enn 12 timer lys i døgnet for å bringes i blomst. I gartnerier er man så redd for lys i en julestjernekultur at hele veksthuset dekkes med skyggegardiner: Lysene fra en bil som kjører forbi natterstid kan være nok til å «bryte hvilen» og dermed hindre blomstring. Hos meg har jeg løst denne utfordringen med å sette pottene i et skap/en bod oppi i en sort søppelsekk. Den gode nyheten er: Julestjerner trenger ikke å stå spesielt kjølig. De kan godt stå i vanlig romtemperatur – så lenge det er mørkt i minst 12 timer. Så der står de hele høsten, frem til sånn cirka slutten av oktober. Den litt dårlige nyheten er: De må jo ut av sin mørke tilværelse, hver eneste dag! Opp av søppelsekken, bort i vinduskarmen, litt prating og en sang hver dag og vann minst en gang i uken og regelmessig gjødsling….. og så tilbake i søppelsekken om kvelden, NB: mindre enn tolv timer etter at de ble tatt ut i lyset!  Med andre ord: Hvis du vil holde liv i julestjernen din kan du ikke planlegge noe ferie til høsten! Hvis du tar ut planten(e) før du går på jobb kl. 07, må den/de opp i søppelsekken og inn i skapet igjen rundt kl. 18:00.  Sånn må man holde på i dag etter dag, helt frem til slutten av oktober. Da tas de frem, sammen med løkplantene, og må «dulles med» minst like mye – og innimellom (men ikke alltid) lykkes man: De øverste grønne bladene forvandles til praktfulle røde stjerner akkurat i tide til julefeiringen!

Lykke til, hvis du vil forsøke! Del gjerne erfaringene!