Noen «økologer» av det aller ivrigste slaget hevder med styrke at gressplen er sløsing med matjord og dyrkingsareal, og bør unngås. Jeg tillater meg å være inderlig uenig – av mange grunner: Å tusle barbent i gresset gir økt livsglede og -kvalitet! I tillegg til å være vakker, er en velskjøttet gressplen rene oppdrettsanlegget for meitemark – som er vår aller beste gartnerassistent, og som vi aldri får for mange av i hagene våre. Og ikke minst: Gressklipp er verdifull gjødsel og supert til jordekking for å hindre ugressvekst.
Gressklipp kan brukes overalt – både i blomsterbed, rundt frukttrær og bærbusker, og i kjøkkenhagen. Ferskt gress inneholder en god del nitrogen, som er hovedbestandelen i all gjødsel. I kjøkkenhagen tror jeg dessuten at duften av gresset bidrar til å forvirre skadeinnsekter som navigerer seg frem til matfatet ved hjelp av luktesansen: Jeg synes jeg registrerer betydelig mindre kål- og gulrotfluer når jeg dekker med friskt gress etpar ganger i uken.
Her er det squash og rosenkål som har fått ny tilførsel av friskt gress.
Sammen med ringblomster og tagetes, som såvidt kan skimtes på bildet, bidrar det til å holde kjøkkenhagen fri for både ugress og skadeinnsekter
