Nå spirer skvallerkålen! Det betyr at jeg er nesten selvforsynt med salat i flere uker fremover! Unge blader av skvallerkål (Aegopodium Podagraria) smaker fantastisk – den er helt på høyden med f.eks. dyr ruccola-salat! Og så er den stapppfull av C-vitaminer og mineraler. Dessuten: Når man bruker ferske planter får man mat som inneholder alle de gode næringsstoffene som ellers ofte går tapt eller reduseres ved pakking, transport og lagring.
Skvallerkål er flott å bruke både i supper og stuinger. Men, hvis vi skal være ærlige: Hvor ofte lager vi supper og stuinger til middag? Istedenfor å bringe videre oppskrifter på skvallerkålstuing vil jeg skrive litt om hvordan planten lettvint kan bli en velsmakende og næringsrik del av hverdagshusholdningen:
Som salat:
Alene, eller sammen med andre salatsorter eller tidlige hageplanter (brennesle, løvetann) – eller blandet sammen med «kjøpesalat», for å gi salatbollen mere smak. Skvallerkål og issalat er en nydelig kombinasjon! Men til hverdags bruker jeg skvallerkål alene, og lager gjerne en enkel dressing med balsamico eddik, litt sukker (eller stevia) og litt salt. Jeg synes ikke oljedressinger fungerer så godt til skvallerkål.
Som pålegg:
Bland like deler yoghurt naturell og cottage cheese. Finhakk en neve skvallerkål og rør inn. La stå og trekke litt i kjøleskapet – og du har en velsmakende urteost! Jeg synes det er godt med litt havsalt eller hvitløksalt til. Med kvernet pepper og en anelse cumin blir smaken helt annerledes. Like deler skvallerkål og gressløk (som også spirer nå) smaker også deilig. Veldig godt på toast!
Som krydder:
I marinader, i dressinger, på stuede, bakte, gratinerte og stekte poteter, over kokte grønnsaksblandinger – og til fisk, særlig fet eller gravet/røkt:. Både i bernaise og hollandaise-saus er en blanding av like deler persille, løvetannblader og skvallerkål en spennende variasjon! I omeletter og eggerøre er det kjempegodt å bruke like deler gressløk og skvallerkål.
Som te, saft, urtevann:
La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm! Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for «slitne» øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene, len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.
Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene – rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet – gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over.
Til dyr:
Både katter og hunder kan være «vårslappe», akkurat som oss mennesker. Som oftest trenger de et lite ekstratilskudd av mineraler og vitaminer etter en lang vinter. Jeg drysser oppklipte skvallerkålblader over maten til både kattene og Baltus (Golden Retriever) fra tidlig vår. Ikke så mye: Omtrent samme mengde som sukker på grøt. Etterhvert som nye planter spirer og vokser til, blander jeg dem også inn i dietten.
Som medisin:
Jeg tørker store mengder skvallerkål (blader, stilk og rot) hver høst, og bruker som te mot revmatiske plager. Plantens latinske navn (podagraria) forteller at den har vært brukt mot gikt og revmatisme fra gammel tid.
Men akkurat nå vil vi ikke tenke på høsten eller gikta: Nå vil vi spise skvallerkålen vår fersk!